AgriAnalyse har utarbeidet en rekke publikasjoner i form av notater og rapporter. Det er også anledning til å bestille papirutgaver av utgivelsene. Papirutgavene kan bestilles ved å henvende seg til AgriAnalyse via e-post eller telefon.
Dette notatet består hovedsakelig av et utvalg figurer og tabeller som belyser geografisk utvikling i arealbruk og storfehold i perioden 2008 til 2017. Notatet ble utarbeidet og publisert underveis i arbeidet med Rapport 4-2019 "Ammeku - rask vekst, ujevn fordeling".
Utmarksbeite med frittgående sau er så godt som avviklet i de delene av ulvesona hvor det forekommer ulv. Resultatet er både driftsavvikling og økt hjemmebeite.
Rapporten tar for seg utviklingstrekk i jordbruket i Finnmark. Det er viktig å få en jevnere geografisk spredning av produksjonen innad i fylket, slik at ressursene kan utnyttes bedre i de delene av fylket der det ikke er press på jorda. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Fylkesmannen i Finnmark og Finnmark fylkeskommune.
Rapporten drøfter frihandelsavtaler generelt, og MERCOSUR forhandlingene spesielt. Norge og EFTA er i forhandlinger om en frihandelsavtale med noen av verdens største og mest offensive landbruksvareeksportører. En eventuell avtale kan gi store utfordringer for norsk jordbruk om resultatet ikke blir balansert.
Villsvin har, etter å økt betydelig i antall i Sverige de siste tiårene, også begynt å spre seg i Norge. Dette notatet presenterer en kortfattet oversikt over problemene dette kan få i Norge. Vi ser på utfordringene i Sverige bla.a., når det gjelder skader på jordbruk og hager, faren for smitte av sykdommer til tamsvin, jaktutøvelse, traffikulykker osv., og kostnadene knyttet til dette. Til slutt ser vi på mulige forvaltningstiltak for hvordan bestanden kan begrenses, dersom dette besluttes.
Norsk småfenæring utgjør nå den største andelen av aktive gårdsbruk i Norge, målt i antall driftsenheter. Denne rapporten tar for seg småfenæringens verdiskaping i Norge, langs verdikjeden, fra innkjøp av driftsmidler og etablering av produksjonsenheter til industri og foredling. Videre har vi sett på arealbruk, beiting i inn- og utmark, samt klima og teknologisk utvikling.
Rapporten ser på EUs landbrukspolitikk for grøntnæringen. Den felles landbrukspolitikken (CAP) blir beskrevet for sektoren, deretter blir det vist hvordan Spania, Sverige og Nederland har brukt mulighetene som ligger i EUs landbrukspolitikk til å støtte grøntsektoren.
En sterk industrisektor er nødvendig for å opprettholde velferden over tid, og for at Norge skal utvikle ny kompetanse og nye teknologiske løsninger. En framtidsrettet industripolitikk legger til rette for bærekraftig, klimavennlig industriproduksjon i Norge. Rapporten gir bakgrunnskunnskap for en framtidsrettet industripolitikk.