AgriAnalyse har utarbeidet en rekke publikasjoner i form av notater og rapporter. Det er også anledning til å bestille papirutgaver av utgivelsene. Papirutgavene kan bestilles ved å henvende seg til AgriAnalyse via e-post eller telefon.
Utviklingen i vestlandsjordbruket har vært særlig krevende i årene etter årtusenskiftet. Ikke minst har store arealer med grasmark gått ut, og landsdelen produserer nå langt under potensial. Vi har sett på bakgrunnen for produksjonsfordelingen mellom kyst og flatbygder, kanaliseringspolitikken, og hvordan denne politikken i dag reverseres. Det blir vist til hvordan blant annet virkemidlene i jordbruksavtalen er en medvirkende driver i utviklingen. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Samarbeidsrådet Vest og Møre og Romsdal Bondelag.
Norske beslutningstakere viser ofte til USA i politiske spørsmål, og da fremeheves USA som et land hvor myndighetene blander seg lite inn i landbruket som næringsvirksomhet. USA er også nest største aktør på verdensmarkedet for landbruksprodukter, og de er i forhandlinger med EU om et bilateralt handels- og investeringssamarbeid (TTIP). En avtale som vil få betydning for Norge dersom den blir vedtatt. Det er skrevet lite om USAs landbrukspolitikk etter år 2000. Derfor vil vi i denne rapporten gi et lite innblikk i nettopp dette landets landbrukspolitikk.
Afrika står overfor en rekke utfordringer i det 21. århundre. Fattigdom er fortsatt utbredt, og kontinentet produserer ikke nok mat til egen befolkning. Befolkningen forventes å dobles fra 1,2 milliarder i 2015 til 2,5 milliarder i 2050. Samtidig pekes Afrika på som et av de mest sårbare kontinentene for klimaendringene på grunn av den høye risikoen for endrede produksjonsforhold og den svake tilpasningsevnen.
Rapporten diskuterer utvalgte virkemidler og tilskuddsordninger for å sikre arealbruk, både for gras og korn, slik at mer av produksjonen kan skje på norske ressurser i grasbasert husdyrhold. Tilpasninger og endringer i eksisterende virkemidler blir drøftet, og nye enkeltvirkemidler er skissert. Avslutningsvis presenteres en virkemiddelpakke som kan legge til rette for en langsiktig retningsendring, der det i større grad stimuleres til mer av produksjon på norske ressurser.
Denne rapporten ser på Norges matsikkerhet med fokus på egen produksjon og vår arealbruk. I et langsiktig perspektiv er det forvaltningen av vårt produksjonsapparat og vårt produksjonsgrunnlag, det vil si matjorda, som avgjør vår matsikkerhet. Som bakgrunn går vi gjennom hvordan Norge er blitt forsynt med korn i et historisk perspektiv, og hvordan situasjonen er i dag. I rapporten viser vi hvordan jordvernet har måttet vike for andre formål, og det ses spesielt på situasjonen i Vestfold. Vestfold har noe av den beste matjorda i Norge, og verdien av matjord drøftes.
TTIP-partnerskapet er mer enn en vanlig handelsavtale. TTIP handler også om investeringer og om felles produktregler og godkjenningsordninger for vare- og tjenestestandarder. Med hensyn til tredjelands muligheter til å knytte seg til partnerne, har EU uttalt at tredjeland må godta premissene som EU og USA blir enige om. Hva kan det bety for Norge?
I denne rapporten søker vi å beskrive hva man kan lære av Norges handlinger knyttet til oppbygging av petroleumssektoren for å etablere bioøkonomien som næring knyttet til fossilfri energi. Den gangen kraftsamlet regjeringen ved hjelp av lover, kapital, kunnskap, teknologiutvikling, infrastruktur og mye mer, om utnytting av olje som ressurs. Målet var å skape økt velferd og arbeidsplasser i Norge.
Leiejord har fått et dårlig rykte i Norge. Notatet tar for seg leiejordsproblematikken, relevante problemstillinger knyttet til leiejord og gjør en vurdering av hvordan man kan løse noen av utfordringene leiejordstematikken fører med seg. Notatet drøfter også eiendomssituasjonen i Danmark som et case for derigjennom å belyse alternativet med liberalisering av regelverket for landbrukseiendommer.