AgriAnalyse har utarbeidet en rekke publikasjoner i form av notater og rapporter. Det er også anledning til å bestille papirutgaver av utgivelsene. Papirutgavene kan bestilles ved å henvende seg til AgriAnalyse via e-post eller telefon.
Notatet er en litteraturgjennomgang av forskningsarbeider om lagring av karbon i beitemark i Norge. Det viser at beitelagsområdene i Oppdal, som utgjør i overkant av 1 million dekar, har et potensial for fangst av karbon på ca. 85 800 tonn karbon per år. Omregnet tilsvarer dette om lag 315 000 tonn CO2-ekvivalenter årlig i området. Dersom man tenker seg at fangst og lagring av klimagasser i beitemark kan inngå i klimaregnskapet med en positiv effekt, og man kan tenke seg en ordning med negativ CO2-avgift i tilfeller hvor virksomheter bidrar til fangst og lagring av karbon, kan det være mulig å finansiere tiltak for å øke beitebruk i områder av landet der antall beitedyr går ned og beitetrykket er for lavt til å holde landskapet åpent.
Notatet gir eit kort oversyn over nokre hovudtrekk ved det norske handelsregimet for landbruksvarer, samt utvalde handelstal for landbruksvarehandelen til Noreg. Det er òg ein liten gjennomgang av landbruksvarehandelen mellom Noreg og Storbritannia.
Denne rapporten er et sammendrag av en analyse gjennomført av AgriAnalyse og Handelshøyskolen BI om markedsreguleringen for egg og kjøtt i Norge. Prosjektet er bestilt av Nortura.
EU har store ambisjoner for hva de vil oppnå med landbrukspolitikken, og de leter etter instrumenter som skal sikre en bedre måloppnåelse. EUs samlede utslipp skal reduseres med 55 prosent innen 2030, og European Green Deal har to understrategier som omfatter landbrukets bidrag for å nå målene; Farm to Fork og Biodiversitetsstrategien. I rapporten beskrives reaksjonene som ulike NGOer i EU har til den nye politikken. Oppdragsgiver er Nei til EU.
Det vil være nødvendig med store investeringer i jordbruket for å redusere utslipp av klimagasser fram mot 2030. Jordbruket har i en avtale med Regjeringen, forpliktet seg til å redusere sine utslipp tilsvarende 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030. AgriAnalyse har på oppdrag fra Landbruksdirektoratet og i samarbeid med Norges Bondelag, utredet en modell der den enkelte gårdbruker setter av penger i et fond for investeringer i klimatiltak. I den foreslåtte modellen får gårdbrukeren redusert skatt på de avsatte midlene når de investeres i godkjente klimatiltak. Spørreundersøkelser og samtaler med gårdbrukere viser at det er stor interesse for å bidra til reduksjon av klimautslipp gjennom en slik fondsordning.
I 1995 vart Sverige medlem i EU, medan Noreg på si side valte å stå utanfor EU og bygje samarbeidet rundt EØS-avtala. For landbruket i Sverige betydde det at svensk jordbrukspolitikk vart underlagt Den felles landbrukspolitikken (CAP) til EU, og handelen med landbruksvarer vart ein del av den frie vareflyten innafor tollunionen. Denne rapporten drøftar utviklinga i svensk jordbruk og matindustri siste 25 åra. Strukturutvikling og produksjon i jordbruket, svensk jordbrukspolitikken i CAP, endringar i matindustrien og landbruksvarehandelen til Sverige er tematikk som vert belyst.
Det har i senere tid vært økt debatt om hvorvidt vi bør spise mer planter og mindre kjøtt, særlig begrunnet i argumenter knyttet til klima, helse og ressurssituasjon. I Norge får vi mesteparten av kaloriene våre fra plantevarer, men det aller meste importeres. Når det gjelder animalske varer har vi derimot betydelig høyere norskandeler. Årsakene er flere, men i praksis reflekterer det Norges ressursgrunnlag for matproduksjon. Ved en hypotetisk omlegging til et mer plantebasert kosthold, er det særlig tilgangen på proteiner som blir avgjørende. Samtidig er det begrensete agronomiske muligheter å øke produksjonen av planteproteiner i Norge. Mindre norskprodusert animalsk mat i kostholdet vil derfor som hovedregel kreve økt import av vegetabilske varer som belgvekster, nøtter og planteoljer, noe som vil kunne svekke matsikkerheten og gjøre oss mer sårbare for ev. kriser i fremtiden.