AgriAnalyse har utarbeidet en rekke publikasjoner i form av notater og rapporter. Det er også anledning til å bestille papirutgaver av utgivelsene. Papirutgavene kan bestilles ved å henvende seg til AgriAnalyse via e-post eller telefon.
Notatet gir eit oversyn over nokre hovudtrekk ved det norske handelsregimet for landbruksvarer, samt utvalde handelstal for utviklinga i landbruksvarehandelen til Noreg fram til og med 2023. Det vert òg gitt ein kort presentasjon av samhandelen med Storbritannia. Notatet er ei oppdatert utgåve av tilsvarande notat for landbruksvarehandelen publisert i 2021, 2022 og 2023.
Viken fylkeskommune har et mål om 30 prosent økologiske innkjøp i sine fylkeskommunale kantiner. Dette er vedtatt i Strategi for helsefremmende skoler fra 2020. Denne undersøkelsen tar utgangspunkt i erfaringene skolekantiner og fylkeshuskantiner i Viken har med å prioritere innkjøp av økologisk mat.
Totalt har antall bruk med beitedyr gått ned med 55 prosent og antall drøvtyggere har gått ned med 25 prosent fra år 2000 til 2023, og antall rein har økt med 31 prosent fra 2000 til 2020 i Nord-Norge i perioden. I dag utnyttes kun 32 prosent av fôrenhetene i utmarka i Nord-Norge. Med andre ord er det ledig kapasitet av fôrenheter i utmarka i landsdelen, når vi regner med at antall rein er konstant. Troms er anslått å ha Norges beste utmarksbeiter, og med det store fallet i beitedyr er fylket godt egnet som et pionerfylke til utprøving av utstrakt bruk av beiteteknologi for å øke utnyttelsen av utmarka og styrke husdyrholdet.
Denne rapporten er en del av prosjektet «Suksesskriterier og barrierer for norske vilt- og gårdsslakterier.» Prosjektet er finansiert via Nasjonale tilretteleggingsmidler for landbruket, og målet har vært å belyse hva som skal til for å lykkes i den lokale norske kjøttbransjen, hvilke barrierer som hindrer økt verdiskaping fra norsk viltkjøtt i dag, og hva som skal til for å redusere disse hindrene.
Utgangspunkt for rapporten er den varsla inntektsopptrappinga i jordbruket i Hurdalsplattformen sett opp mot dei landbrukspolitiske måla. Innfallsvinkelen er korleis skal ein få ei «berekraftig» inntekstopptrapping som støttar og styrkar dei fire landbrukspolitiske hovudmåla over tid? Mål, verkemidlar og tilskot står sentralt i drøftingane, og i fyrste rekke korleis tilskotssystemet kan utformast for å svara betre opp dei landbrukspolitiske måla.
Notatet er skrevet på oppdrag for Treforedlingsindustriens Bransjeforening, med bakgrunn i diskusjonen om CO2-kompensasjon og ordningens framtidige utforming.
Oppdal et eksempel på klimasmart landbruk basert på beitebruk. I rapporten fant vi at det ikke var statistisk signifikante forskjeller mellom beita og ikke-beita områder for noen av de undersøkte parameterne, unntatt for biomasse over jord. I beiteområdene blir karbon stadig fjerna når dyra beiter. Målingene viste likevel signifikant mer organisk materiale i biomassen over jord i de beita områdene enn i de ikke-beita områdene, og på de fleste stedene var det høyere verdier for vegetasjonens grønnfarge (NDVI) som tyder mer opptak av karbon i de beita enn i de ikke beita områdene.