AgriAnalyse har utarbeidet en rekke publikasjoner i form av notater og rapporter. Det er også anledning til å bestille papirutgaver av utgivelsene. Papirutgavene kan bestilles ved å henvende seg til AgriAnalyse via e-post eller telefon.
Når kornarealet faller i kornområdene, og grasarealet går ned i de tradisjonelle grasområdene, samtidig som grasarealet øker i kornområdene, er det et tegn på at kanaliseringspolitikken er svekket. De siste 15 årene er kornarealet på Østlandet i arealsone 1 og 3 redusert med 343 000 dekar, mens grasarealet har økt med 216 000. Rapporten ser nærmere på arealutvikling og arealbruk i sonene for arealtilskudd og kommuner, med spesiell vekt på kornarealet sett opp mot grasareal og mordyr. Videre blir mulige drivere for utviklingen, som driftsøkonomi og sosioøkonomiske forhold diskutert.
Rapporten handler om den globale kornsituasjonen og den norske kornhøsten 2019, samt om markedsordninger for korn.
I 2005 fikk Vestnorsk fjordlandskap status som verdsarvområde av UNESCO. Det unike kulturlandskapet er en av begrunnelsene, og opprettholdelse av kulturlandskapet er det aktivt jordbruk som sikrer. Rapporten drøfter norsk og sveitsisk jordbrukspolitikk i lys av jordbruket i verdensarvområdet Geirangerfjorden, og foreslår tiltak som kan sikre og utvikle landbruket i Vestnorsk fjordlandskap.
AgriAnalyse har på oppdrag fra Landbrukets Økoløft utført en elektronisk spørreundersøkelse blant norske bønder. Målet med spørreundersøkelsen var å få en bedre forståelse av hvordan både konvensjonelle og økologiske bønder tenker omkring og vurderer sin produksjon, holdninger til økologisk produksjon og hva som skal til for at flere legger om til økologisk produksjon i Norge.
Rapporten er en fremstilling av systemet rundt husdyrholdet i Norge. Den tar for seg gangen fra avl til produkt, med kontroller og tiltak for dyre- og folkehelsa. Rapporten beskriver også rammene rundt bonden og forholdet mellom husdyrnæringa, myndigheter og forskningen, og har en oversikt over arbeid med dyrehelse og antibiotikaforbruk og -resistens.
Rapporten drøfter hvordan virkemidlene i jordbrukspolitikken kan innrettes slik at bønder, som driver med ammekuproduksjon, kan prioritere driftssystem bygd på høyt fôropptak fra grovfôr og bruk av norske arealressurser. Tiltak som diskuteres er grovfôrkvalitet, beitetilskudd, kastrattillegg endret kvalitetsstilskudd, grovfôrtrapp og differensiert kraftfôrpris til drøvtyggere. Driftstilskudd og husdyrtilskudd, samt et endret arealtilskudd blir òg presentert.
Rapporten omhandler KSL (Kvalitetssystem i Landbruket), et system som dokumenterer kvaliteten på mat produsert i Norge. Å produsere trygg mat til forbruker er viktig, og KSL er et viktig fellestiltak for landbrukets primærproduksjon. KSL er et kvalitets- og dokumentasjonssystem, hvor standarden bygger på lover og forskrifter, samt andre krav fra næringen selv. KSL er et formalisert samarbeid mellom næringen og myndighetene, og er anerkjent av Mattilsynet, Arbeidstilsynet og industrien.
Utmarksbeite består både av naturbeitemark (grasmark), og beiteområder i skog og på myr. Ved å se på de 10 prosentene Norges utmarksbeiteareal, som har det beste beitet, dvs. om lag 30 millioner dekar kan vi få en indikasjon på potensial. Basert på tall for lagring av karbon i naturbeitemark i Sverige, gir dette en potensiell karbonlagring i beitemark i Norge på denne marka på 0,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år, dvs. det tilsvarer om lag en tredjedel av de årlige utslippene fra drøvtyggerne Vi vet for lite om hvor mye karbon som lagres i utmarksbeite i Norge, og det er behov for mer kunnskap om sammenhenger mellom karbonlager, beiting og biologisk mangfold.