AgriAnalyse har utarbeidet en rekke publikasjoner i form av notater og rapporter. Det er også anledning til å bestille papirutgaver av utgivelsene. Papirutgavene kan bestilles ved å henvende seg til AgriAnalyse via e-post eller telefon.
EU har store ambisjoner for hva de vil oppnå med landbrukspolitikken, og de leter etter instrumenter som skal sikre en bedre måloppnåelse. EUs samlede utslipp skal reduseres med 55 prosent innen 2030, og European Green Deal har to understrategier som omfatter landbrukets bidrag for å nå målene; Farm to Fork og Biodiversitetsstrategien. I rapporten beskrives reaksjonene som ulike NGOer i EU har til den nye politikken. Oppdragsgiver er Nei til EU.
Det vil være nødvendig med store investeringer i jordbruket for å redusere utslipp av klimagasser fram mot 2030. Jordbruket har i en avtale med Regjeringen, forpliktet seg til å redusere sine utslipp tilsvarende 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030. AgriAnalyse har på oppdrag fra Landbruksdirektoratet og i samarbeid med Norges Bondelag, utredet en modell der den enkelte gårdbruker setter av penger i et fond for investeringer i klimatiltak. I den foreslåtte modellen får gårdbrukeren redusert skatt på de avsatte midlene når de investeres i godkjente klimatiltak. Spørreundersøkelser og samtaler med gårdbrukere viser at det er stor interesse for å bidra til reduksjon av klimautslipp gjennom en slik fondsordning.
I 1995 vart Sverige medlem i EU, medan Noreg på si side valte å stå utanfor EU og bygje samarbeidet rundt EØS-avtala. For landbruket i Sverige betydde det at svensk jordbrukspolitikk vart underlagt Den felles landbrukspolitikken (CAP) til EU, og handelen med landbruksvarer vart ein del av den frie vareflyten innafor tollunionen. Denne rapporten drøftar utviklinga i svensk jordbruk og matindustri siste 25 åra. Strukturutvikling og produksjon i jordbruket, svensk jordbrukspolitikken i CAP, endringar i matindustrien og landbruksvarehandelen til Sverige er tematikk som vert belyst.
Det har i senere tid vært økt debatt om hvorvidt vi bør spise mer planter og mindre kjøtt, særlig begrunnet i argumenter knyttet til klima, helse og ressurssituasjon. I Norge får vi mesteparten av kaloriene våre fra plantevarer, men det aller meste importeres. Når det gjelder animalske varer har vi derimot betydelig høyere norskandeler. Årsakene er flere, men i praksis reflekterer det Norges ressursgrunnlag for matproduksjon. Ved en hypotetisk omlegging til et mer plantebasert kosthold, er det særlig tilgangen på proteiner som blir avgjørende. Samtidig er det begrensete agronomiske muligheter å øke produksjonen av planteproteiner i Norge. Mindre norskprodusert animalsk mat i kostholdet vil derfor som hovedregel kreve økt import av vegetabilske varer som belgvekster, nøtter og planteoljer, noe som vil kunne svekke matsikkerheten og gjøre oss mer sårbare for ev. kriser i fremtiden.
Norge må ha noe å leve av etter oljen, og selv om verden vil trenge olje i mange år framover, er Norge allerede på etterskudd med nødvendig omstilling. Koronakrisen i 2020 har vist at det er nødvendig å ha en bred produksjonsbase med variert nasjonal produksjon for å dekke behovet for varer og tjenester i befolkningen, og sikre inntekter og arbeidsplasser. Norsk skogindustri har historisk sett vært stor i forhold til avvirkning, og Norge har tradisjonelt importert tømmer for å ha tilstrekkelig tilgang på råvarer til egen industri og sagbruk. Det er ikke lenget situasjonen, men dette kan endres dersom Norge har ambisjon om at et volum tilsvarende det tømmer som avvirkes i Norge også foredles i Norge.
Økosystemtjenester er definert som tjenester naturen yter menneskene. Noen av disse tjenestene omsettes i et marked, og noen gjør det ikke. De varer og tjenester som omsettes i et marked, har allerede en verdi, som matvarer, fiber i form av ull, tømmer, lin og bomull, og energi i form av varme og strøm. De fleste av økosystemtjenestene omsettes ikke i et marked, men noen av dem har likevel fått en økonomisk verdi, enten i form av offentlige overføringer til opprettholdelse av disse tjenestene, regulert gjennom skatter og avgifter, eller i form av kostnader knyttet til rehabilitering, gjenoppretteles etter skader, osv. Jordbruksavtalesystemet kan også sees på som et system for verdsetting av fellesgoder: et system basert på forhandlinger mellom bønder og innbyggere hvor målet er å verdsette økosystemtjenestene som ikke omsettes i et marked, men som det eksisterer en vilje til å ta vare på i befolkningen.
Kanskje det aller viktigste problemet verden står overfor, er hvordan vi kan begrense temperaturøkningen i verden i årene som kommer. I denne rapporten kan du lese om klimaarbeidet som føres både i Norge og EU. EUs planer for en ny landbrukspolitikk som vektlegger klima og miljø i sterkere grad enn før, blir også presentert. Rapporten er ført i pennen av Vilde Haarsaker og Hanne Eldby, og finansiert over internasjonale midler fra Norsk Landbrukssamvirke.
Landbrukets Økoløft ble startet i 2016. Prosjektet er historisk siden det er første gang landbruksorganisasjonene har gått sammen i et forpliktende og systematisk samarbeid for å fremme økologisk landbruk i Norge. 2020 er det femte og siste året av prosjektet. AgriAnalyse har i denne rapporten samarbeidet med Landbrukets Økoløft om en evaluering av prosjektet, samt sett på mulige veier vider for Landbrukets Økoløft.