AgriAnalyse har utarbeidet en rekke publikasjoner i form av notater og rapporter. Det er også anledning til å bestille papirutgaver av utgivelsene. Papirutgavene kan bestilles ved å henvende seg til AgriAnalyse via e-post eller telefon.
Rapporten drøfter hvordan virkemidlene i jordbrukspolitikken kan innrettes slik at bønder, som driver med ammekuproduksjon, kan prioritere driftssystem bygd på høyt fôropptak fra grovfôr og bruk av norske arealressurser. Tiltak som diskuteres er grovfôrkvalitet, beitetilskudd, kastrattillegg endret kvalitetsstilskudd, grovfôrtrapp og differensiert kraftfôrpris til drøvtyggere. Driftstilskudd og husdyrtilskudd, samt et endret arealtilskudd blir òg presentert.
Rapporten omhandler KSL (Kvalitetssystem i Landbruket), et system som dokumenterer kvaliteten på mat produsert i Norge. Å produsere trygg mat til forbruker er viktig, og KSL er et viktig fellestiltak for landbrukets primærproduksjon. KSL er et kvalitets- og dokumentasjonssystem, hvor standarden bygger på lover og forskrifter, samt andre krav fra næringen selv. KSL er et formalisert samarbeid mellom næringen og myndighetene, og er anerkjent av Mattilsynet, Arbeidstilsynet og industrien.
Utmarksbeite består både av naturbeitemark (grasmark), og beiteområder i skog og på myr. Ved å se på de 10 prosentene Norges utmarksbeiteareal, som har det beste beitet, dvs. om lag 30 millioner dekar kan vi få en indikasjon på potensial. Basert på tall for lagring av karbon i naturbeitemark i Sverige, gir dette en potensiell karbonlagring i beitemark i Norge på denne marka på 0,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år, dvs. det tilsvarer om lag en tredjedel av de årlige utslippene fra drøvtyggerne Vi vet for lite om hvor mye karbon som lagres i utmarksbeite i Norge, og det er behov for mer kunnskap om sammenhenger mellom karbonlager, beiting og biologisk mangfold.
Notatet gir en oversikt over data som benyttes for å beregne enterisk metan fra sau for Norge i dag, og hvilke data som eventuelt kan oppdateres. Oversikten skiller mellom hva som benyttes av standardfaktorer fra IPCC og hva som benyttes av nasjonale faktorer i ligningen for enterisk metan fra sau.
Rapporten belyser geografisk utvikling i storfeholdet i Norge de siste ti årene. Rapporten går også gjennom markedssituasjonen for storfekjøtt og satsingen som har vært på økt norsk produksjon de siste årene.
Rapporten tar for seg utviklingen i dansk jordbruk på primærleddet, den økonomiske situasjonen til dansk jordbruk og konsekvenser for bankene og samfunnet av gjeldskrisen. Rapporten ser også på omfanget av eksporten fra dansk jordbruk.
Rapporten ser på hvordan man kan gjøre kornproduksjonen mer robust i forbindelse med klimaendringer gjennom større fleksibilitet i høsting og tørking av korn i fuktige høstingsperioder, samt å bidra til reduksjon i utslipp av klimagasser fra matproduksjonen.
Bjørn Eidem ved Ruralis utredning og Hanne Eldby ved AgriAnalyse har skrevet en rapport som drøfter mulighetene for eksport av norske jordbruksprodukter. Det er også sett nærmere på hvilke erfaringer Sveits og Sverige har gjort med hensyn til landbruksvareeksport. Rapporten er skrevet på oppdrag av Norges Bondelag.