Publikasjoner

I 1995 vart Sverige medlem i EU, medan Noreg på si side valte å stå utanfor EU og bygje samarbeidet rundt EØS-avtala. For landbruket i Sverige betydde det at svensk jordbrukspolitikk vart underlagt Den felles landbrukspolitikken (CAP) til EU, og handelen med landbruksvarer vart ein del av den frie vareflyten innafor tollunionen. Denne rapporten drøftar utviklinga i svensk jordbruk og matindustri siste 25 åra. Strukturutvikling og produksjon i jordbruket, svensk jordbrukspolitikken i CAP, endringar i matindustrien og landbruksvarehandelen til Sverige er tematikk som vert belyst.

Det har i senere tid vært økt debatt om hvorvidt vi bør spise mer planter og mindre kjøtt, særlig begrunnet i argumenter knyttet til klima, helse og ressurssituasjon. I Norge får vi mesteparten av kaloriene våre fra plantevarer, men det aller meste importeres. Når det gjelder animalske varer har vi derimot betydelig høyere norskandeler. Årsakene er flere, men i praksis reflekterer det Norges ressursgrunnlag for matproduksjon. Ved en hypotetisk omlegging til et mer plantebasert kosthold, er det særlig tilgangen på proteiner som blir avgjørende. Samtidig er det begrensete agronomiske muligheter å øke produksjonen av planteproteiner i Norge. Mindre norskprodusert animalsk mat i kostholdet vil derfor som hovedregel kreve økt import av vegetabilske varer som belgvekster, nøtter og planteoljer, noe som vil kunne svekke matsikkerheten og gjøre oss mer sårbare for ev. kriser i fremtiden.

Norge må ha noe å leve av etter oljen, og selv om verden vil trenge olje i mange år framover, er Norge allerede på etterskudd med nødvendig omstilling. Koronakrisen i 2020 har vist at det er nødvendig å ha en bred produksjonsbase med variert nasjonal produksjon for å dekke behovet for varer og tjenester i befolkningen, og sikre inntekter og arbeidsplasser. Norsk skogindustri har historisk sett vært stor i forhold til avvirkning, og Norge har tradisjonelt importert tømmer for å ha tilstrekkelig tilgang på råvarer til egen industri og sagbruk. Det er ikke lenget situasjonen, men dette kan endres dersom Norge har ambisjon om at et volum tilsvarende det tømmer som avvirkes i Norge også foredles i Norge.

Økosystemtjenester er definert som tjenester naturen yter menneskene. Noen av disse tjenestene omsettes i et marked, og noen gjør det ikke. De varer og tjenester som omsettes i et marked, har allerede en verdi, som matvarer, fiber i form av ull, tømmer, lin og bomull, og energi i form av varme og strøm. De fleste av økosystemtjenestene omsettes ikke i et marked, men noen av dem har likevel fått en økonomisk verdi, enten i form av offentlige overføringer til opprettholdelse av disse tjenestene, regulert gjennom skatter og avgifter, eller i form av kostnader knyttet til rehabilitering, gjenoppretteles etter skader, osv. Jordbruksavtalesystemet kan også sees på som et system for verdsetting av fellesgoder: et system basert på forhandlinger mellom bønder og innbyggere hvor målet er å verdsette økosystemtjenestene som ikke omsettes i et marked, men som det eksisterer en vilje til å ta vare på i befolkningen.

Kanskje det aller viktigste problemet verden står overfor, er hvordan vi kan begrense temperaturøkningen i verden i årene som kommer. I denne rapporten kan du lese om klimaarbeidet som føres både i Norge og EU. EUs planer for en ny landbrukspolitikk som vektlegger klima og miljø i sterkere grad enn før, blir også presentert. Rapporten er ført i pennen av Vilde Haarsaker og Hanne Eldby, og finansiert over internasjonale midler fra Norsk Landbrukssamvirke.

Landbrukets Økoløft ble startet i 2016. Prosjektet er historisk siden det er første gang landbruksorganisasjonene har gått sammen i et forpliktende og systematisk samarbeid for å fremme økologisk landbruk i Norge. 2020 er det femte og siste året av prosjektet. AgriAnalyse har i denne rapporten samarbeidet med Landbrukets Økoløft om en evaluering av prosjektet, samt sett på mulige veier vider for Landbrukets Økoløft.

Bruk av fangvekster er et aktuelt klimatiltak for å fange og lagre karbon i jord. I denne rapporten vurderes potensiale for økt bruk av fangvekster på kornarealene i Norge og hvilke virkemidler som kan brukes for å få et omfang på bruken som kan bidra til å oppfylle landbrukets klimamål. Tiltak og erfaringer fra andre land, deriblant Østerrike er vurdert. De siste årene har fangvekstarealet i Norge vært lavt. På bakgrunn av historiske tall for fangvekster fra 2002, interesse og motivasjon hos bonden, et faglig oppdatert rådgivingsapparat og politisk vilje til å støtte tiltaket, ligger forholdene til rette for en kraftig økning i fangvekstarealet fram mot 2030. Bruk av fangvekster har i tillegg flere positive effekter på jord og jordhelse.