Figuren viser at uviklingen med nedgang i antall mjølkekyr og økning i antall ammekyr fortsetter. Tallene fra SSB viser at mens antall mjølkekyr gikk ned 3,2 % fra 2019 til 2020, gikk antall ammekyr opp 6,8 %. Fra 2011 til 2020 gikk antall mjølkekyr ned med 13,6 % mens antall ammekyr økte med 53,4 %. I 2020 er det i Norge 208 275 mjølkekyr og 98 772 ammekyr (telledato 1.mars). (Tallene for 2020 er foreløpig)

I notatet: Klimakur 2030: «Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk», fremmes det et hovedalternativ som anslås å gi en selvforsyningsgrad på 61 % med basis i «2/3 rødt kjøtt, delvis kostråd og økt norskandel». Så omfattende endringer i kosthold kan ikke gjennomføres uten etter vesentlig kostholdsomlegging som forutsetter økt tollvern for korn- og bakervarer og grønt, og da særlig importen fra EØS-området, samt endret forbruk av bakervarer med større bruk av hvete med lavere bakekvalitet, mer havre og bygg. Det vil samtidig redusere andelen energien fra animalske kilder fra 35 % i dag til under 28 % om det skulle la seg gjennomføre.

AgriAnalyse har på oppdrag fra Norges Bondelag beregnet effekten Klimakur 2030 kan få for husdyrproduksjonen i Norge basert på de foreslåtte tiltakene. Beregningene baserer seg på NIBIOs notat «Klimakur 2030: Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk» (Mittenzwei, K m.fl 2020) og offentlig tilgengelige tall fra Resultatkontrollen (Landbruksdirektoratet). Beregningene tar utgangspunkt i dagens bruksstørrelser og geografiske fordeling innen de enkelte husdyrproduksjonene for storfe, sau og gris. Det er sannsynlig at forslagene i Klimakur vil, om iverksatt, forsterke negativ utvikling i husdyrtall og gårdsbruk, særlig på Vestlandet og i Nord-Norge.