Vi har registrert at det nå blir henstilt om å ha minst mulig seminarer og samlinger for å unngå at koronaviruset sprer seg mer enn til et absolutt minimumsnivå. Slik situasjonen er velger vi å avlyse det internasjonale seminaret som skulle gått av stabelen 17. mars i år. Vi har fått meldinger om at folk unngår arrangementer som ikke er strengt nødvendige for de i jobben sin. Vi beklager sterkt dette, men tror det er riktig i dagens situasjon.
Figuren viser antall dekar med fangvekster fra 1991 til 2018 i Norge. Fra 1998 til 1999 økte fangveksttilskuddet fra 100 kr/daa til 160 kr/daa. Arealet økte fra under 20 000 daa i 1998 til nesten 350 000 i toppåret 2002. Deretter kom en periode med redusert tilskudd, overgang til Regionalt miljøprogram (RMP). Redusert tilskudd i kombinasjon med utfordringer knyttet til raigras som fangvekst med tynne åkre der graset tok overhånd og skapte vanskelige treskeforhold, førte til en nesten like kraftig nedgang i fangvekstarealet som veksten var mellom 1998 og 2002. De siste årene har fangvekster vært lite brukt, til tross for at det har vært tilskudd i RMP.
Figuren viser utviklingen i norskandelen av mathveteforbruket i Norge fra 1973 til 2017. Norskandelen har økt fra 0 i 1973 til 75 prosent i 2008. Etter 2009 har andelen mathvete gått noe tilbake fra toppåret i 2008. Tørken sommeren 2018 førte til den laveste mathveteandelen på flere tiår, helt nede i 34 prosent, men har i 2019 økt til om lag 47 prosent. Norsk mathvete vil utgjøre 48 prosent av det totale forbruket mathvete.
Totalt sett varierer norskandelen i kraftfôret til husdyr (eksl. akvakultur) mellom 50 og 60 prosent. Variasjon i norskandel sammenfaller med svingningene i norskandelen av karbohydratråvarer, og spesielt mengden tilgjengelig hvete til fôr har betydning for importbehovet. Avlingsnivå og kvaliteten på kornet setter rammene for hvor mye råvare til kraftfôr som importeres. Dette vil variere fra år til år.
Bruk av fangvekster er et aktuelt klimatiltak for å fange og lagre karbon i jord. I denne rapporten vurderes potensiale for økt bruk av fangvekster på kornarealene i Norge og hvilke virkemidler som kan brukes for å få et omfang på bruken som kan bidra til å oppfylle landbrukets klimamål. Tiltak og erfaringer fra andre land, deriblant Østerrike er vurdert. De siste årene har fangvekstarealet i Norge vært lavt. På bakgrunn av historiske tall for fangvekster fra 2002, interesse og motivasjon hos bonden, et faglig oppdatert rådgivingsapparat og politisk vilje til å støtte tiltaket, ligger forholdene til rette for en kraftig økning i fangvekstarealet fram mot 2030. Bruk av fangvekster har i tillegg flere positive effekter på jord og jordhelse.
Fjørfesektoren er en viktig del av norsk jordbruk som produsent av fjørfekjøtt og egg, og som foredler av norsk korn. Den skaper en omfattende verdikjede fra jord via næringsmiddelindustrien til bord. Helheten i denne sektoren er ikke dokumentert før nå med en egen sektorrapport som viser verdikjedens omfang, investeringer og risiko, miljø- og klimaavtrykk, dyrevelferd og økonomi, samt utvikling i markedet.
Chr. Anton Smedshaug kom fra stillingen som seniorrådgiver i Norges Bondelag, der han fra 2003 arbeidet med varierende oppgaver innenfor internasjonalt arbeid knyttet til EU og WTO, globalt landbruk, nasjonal næringspolitikk, samt økonomi og samfunn. I 2001 og 2002 jobbet han med OECD og internasjonale spørsmål i Landbruks- og Matdepartementet, handelspolitisk seksjon.
9. november 1989 falt muren som skilte øst- og vest Berlin og det fremste symbolet på delingen av Europa falt. Tilbake stod et Vest-Europa som hadde vunnet og var på høyden av sin makt. AgriAnalyse arrangeres derfor et seminar med tilbakeblikk og frampek knyttet til europeisk samarbeid.
AgriAnalyse inviterer til internasjonalt seminar 17. mars (OBS: merk at datoen er endret)