AgriAnalyse inviterer til internasjonalt seminar 4. mars. Arrangementet er digitalt i år. På dagsorden står CAP post 2020 med European Green Deal og Farm to Fork, utviklingen i svensk landbruk, og siste nytt om frihandelsavtalen mellom Norge og Storbritannia?
I forbindelse med publisering av AgriAnalyses rapport: «Skal norsk husdyrproduksjon erstattes av importerte varer?» – inviteres det til et lunsjseminar. Møte vil avholdes torsdag 28. januar kl 11:00-11:45 på TEAMS.
Handelsunderskuddet for Fastlands-Norge i 2020 ble på minus 312 mrd. Det er en forverring på 12,5 prosent fra i fjor og for første gang er det over 300 milliarder kroner. I 2013 var underskuddet 153 milliarder. Samme år var også varehandelsbalansen totalt 389 milliarder i pluss. For 2020 var den 10 milliarder i pluss. Til tross for at vi utvinner mest petroleum i verden per person er vi likevel i ferd med å gå til 0 i balanse totalt sett. Den totale Fastlandseksporten var ikke mer enn 442 milliarder kroner i 2020 slik at den nå er 130 milliarder høyere enn underskuddet. Det vil si at mens handelsunderskuddet for fastlands-Norge har doblet seg siden 2013, har eksporten økt med drøye 20 prosent.
Nye tall fra SSB viser at jordbruksarea i drift økte fra 2019 til 2020, . Arealene med korn og oljevekster økte med 46 677 dekar på et år (1,67 %). Det var arealene med bygg og havre som økte mens arealene med rug og hvete gikk ned. Også arealene med grønnsaker på friland gikk litt opp, mens arealene med jordbær og potet har gått ned.
Det har i senere tid vært økt debatt om hvorvidt vi bør spise mer planter og mindre kjøtt, særlig begrunnet i argumenter knyttet til klima, helse og ressurssituasjon. I Norge får vi mesteparten av kaloriene våre fra plantevarer, men det aller meste importeres. Når det gjelder animalske varer har vi derimot betydelig høyere norskandeler. Årsakene er flere, men i praksis reflekterer det Norges ressursgrunnlag for matproduksjon. Ved en hypotetisk omlegging til et mer plantebasert kosthold, er det særlig tilgangen på proteiner som blir avgjørende. Samtidig er det begrensete agronomiske muligheter å øke produksjonen av planteproteiner i Norge. Mindre norskprodusert animalsk mat i kostholdet vil derfor som hovedregel kreve økt import av vegetabilske varer som belgvekster, nøtter og planteoljer, noe som vil kunne svekke matsikkerheten og gjøre oss mer sårbare for ev. kriser i fremtiden.
Norge må ha noe å leve av etter oljen, og selv om verden vil trenge olje i mange år framover, er Norge allerede på etterskudd med nødvendig omstilling. Koronakrisen i 2020 har vist at det er nødvendig å ha en bred produksjonsbase med variert nasjonal produksjon for å dekke behovet for varer og tjenester i befolkningen, og sikre inntekter og arbeidsplasser. Norsk skogindustri har historisk sett vært stor i forhold til avvirkning, og Norge har tradisjonelt importert tømmer for å ha tilstrekkelig tilgang på råvarer til egen industri og sagbruk. Det er ikke lenget situasjonen, men dette kan endres dersom Norge har ambisjon om at et volum tilsvarende det tømmer som avvirkes i Norge også foredles i Norge.
Økosystemtjenester er definert som tjenester naturen yter menneskene. Noen av disse tjenestene omsettes i et marked, og noen gjør det ikke. De varer og tjenester som omsettes i et marked, har allerede en verdi, som matvarer, fiber i form av ull, tømmer, lin og bomull, og energi i form av varme og strøm. De fleste av økosystemtjenestene omsettes ikke i et marked, men noen av dem har likevel fått en økonomisk verdi, enten i form av offentlige overføringer til opprettholdelse av disse tjenestene, regulert gjennom skatter og avgifter, eller i form av kostnader knyttet til rehabilitering, gjenoppretteles etter skader, osv. Jordbruksavtalesystemet kan også sees på som et system for verdsetting av fellesgoder: et system basert på forhandlinger mellom bønder og innbyggere hvor målet er å verdsette økosystemtjenestene som ikke omsettes i et marked, men som det eksisterer en vilje til å ta vare på i befolkningen.
Chr. Anton Smedshaug kom fra stillingen som seniorrådgiver i Norges Bondelag, der han fra 2003 arbeidet med varierende oppgaver innenfor internasjonalt arbeid knyttet til EU og WTO, globalt landbruk, nasjonal næringspolitikk, samt økonomi og samfunn. I 2001 og 2002 jobbet han med OECD og internasjonale spørsmål i Landbruks- og Matdepartementet, handelspolitisk seksjon.
AgriAnalyse inviterer til webinar: Internasjonalt seminar 4. mars.
9. november 1989 falt muren som skilte øst- og vest Berlin og det fremste symbolet på delingen av Europa falt. Tilbake stod et Vest-Europa som hadde vunnet og var på høyden av sin makt. AgriAnalyse arrangeres derfor et seminar med tilbakeblikk og frampek knyttet til europeisk samarbeid.