Temaene for seminaret vil være de asiatiske økonomienes utvikling og planer framover og våre handelsrelasjoner med disse framover. Vi vil også rette søkelyset mot EUs klimaarbeid, og hva dette har for konsekvenser for oss i Norge. Seminaret avholdes torsdag 27. februar klokken 09.00 - 15.30 i Bjørvika konferansesenter.
Siste 15 år er kornarealet på Austlandet i sone 1 og 3 redusert med 343 000 dekar, medan grasarealet har gått opp med 216 000 dekar. Samstundes har grasarealet i dei tradisjonelle grasområda i sonene 5 (a og b), 6 og 7 gått ned med 152 000 dekar. Når kornarealet fell i kornområda, og grasarealet vert redusert i grasområda, samstundes som grasarealet aukar i kornområda, er det eit teikn på at kanaliseringspolitikken er svekka.
EU har redusert klimagassutslippene totalt sett fra 1990 og fram til 2016. De største reduksjonene er tatt innenfor energiforsyning og industri. Transport har økt noe, mens oppvarming av bolig og næringsbygg og landbruk har ikke lykkes med store reduksjoner.
Matproduksjonen i EU økte med 0,6 prosent i 2018 i forhold til 2017, målt i euro (nominelle). Frankrike er det landet med størst matvproduksjon. Norge kommer langt bak. Verdien av matproduksjonen i Danmark falt med 8,9 prosent i 2018, og med 8,8 prosent i Sverige. I Norge falt verdien av matproduksjonen med 7,7 prosent fra 2017 til 2018.
Rapporten beskriver en ny metodikk for å beregne klimaeffekt av metan og andre kortlevde klimagasser, kalt GWP*. Dette er en videreutvikling av den etablerte vektfaktormetodikken, GWP100. I rapporten brukes GWP* til å beregne oppvarmingsbidrag fra klimagassutslipp fra norsk jordbruk i perioden 1990 til 2018. Det er også beregnet metanutslipp fra norsk jordbruk tilbake til 1907, ettersom statistikken starter i 1990.
I dette notatet har vi sammenlignet nåverdien av å plante skog på fire potensielle arealer hos fire gårdbrukere med å produsere grovfôr på det samme arealet. Beregningene AgriAnalyse har utført, viser at det er kun ved en rente lavere eller lik 1 prosent at det lønner seg å plante skog, selv når bonden får dekket kostnadene ved planting, hvis alternativet er å nytte arealene til beiting. Dette forutsetter da at det holdes husdyr og arealene nyttes til dette.
Når kornarealet faller i kornområdene, og grasarealet går ned i de tradisjonelle grasområdene, samtidig som grasarealet øker i kornområdene, er det et tegn på at kanaliseringspolitikken er svekket. De siste 15 årene er kornarealet på Østlandet i arealsone 1 og 3 redusert med 343 000 dekar, mens grasarealet har økt med 216 000. Rapporten ser nærmere på arealutvikling og arealbruk i sonene for arealtilskudd og kommuner, med spesiell vekt på kornarealet sett opp mot grasareal og mordyr. Videre blir mulige drivere for utviklingen, som driftsøkonomi og sosioøkonomiske forhold diskutert.
Chr. Anton Smedshaug kom fra stillingen som seniorrådgiver i Norges Bondelag, der han fra 2003 arbeidet med varierende oppgaver innenfor internasjonalt arbeid knyttet til EU og WTO, globalt landbruk, nasjonal næringspolitikk, samt økonomi og samfunn. I 2001 og 2002 jobbet han med OECD og internasjonale spørsmål i Landbruks- og Matdepartementet, handelspolitisk seksjon.
9. november 1989 falt muren som skilte øst- og vest Berlin og det fremste symbolet på delingen av Europa falt. Tilbake stod et Vest-Europa som hadde vunnet og var på høyden av sin makt. AgriAnalyse arrangeres derfor et seminar med tilbakeblikk og frampek knyttet til europeisk samarbeid.
AgriAnalyse inviterer til internasjonalt seminar 27. februar