Ukas figur viser utvklingen i gjennomsnittlig kjøpesum for bebygde landbrukseiendommer, omsatt i fritt salg, etter bruksformål, fra 2000 til 2020. Fra 2019 til 2020 økte gjennomsnittsprisen på landbrukseiendommer som brukes til landbruk med 14 prosent, mens landbrukseiendommer som brukes til fritid økte med 41 prosent. For landbrukseiendommer som brukes til bolig økte gjennomsnittsprisen med 11 prosent. Av de omsatte eiendommene i 2020 oppgav kjøperne at bortimot 60 prosent skulle brukes til landbruksformål, 26 prosent hadde bolig som formål, mens 11 prosent skulle bruke eiendommen til fritidsformål.

Det bygges nye husdyrrom, lager m.m. hvert år. Flest nybygde kvadratmeter husdyrrom m.m. kom i 2017. Da ble det bygget 374 903 nye m2 hus for husdyr, fôrlager osv. Det bygger i snitt 240 000 m2 i snitt årlig

FNs klimapanel viser til at det vil bli mer ekstremvær framover dersom vi ikke får redusert klimagassutslippene betydelig. Neste år er det ventet en rapport fra FNs klimapanel, som viser konsekvenser for den globale matproduksjonen dersom verden ikke når 1,5-2 graders målet. Figuren viser hvor de store jordbruksarealene ligger, og hvor sårbare vi i Norge er dersom noen av disse arealene får problemer. Det kan være økt nedbørsmengder på kortere tid, økt forekomster av tørkeperioder, og mer ekstrem vind som kan føre til tap av jordbruksareal og dermed også nedgang i råvaretilgangen. Derfor er det nødvendig å opprettholde kunnskap om jordbruksproduksjon i Norge, og det norske jordbruksarealet inklusive beitemarka.