Ukas figur er hentet fra en ny rapport fra Animalia; "VerdifULL - Hvordan øke andelen førstesorterings ull?". Tallene er fra en spørreundersøkelse utført blant sauebønder.Undersøkelsen ble utført for å finne ut mer om sauebrukene som ikke leverer inn all ull til ullstasjon, og hva som skjer med den ulla som ikke leveres inn. Fordelt på fylker ser vi at det er noe variasjon mellom fylkene i hvor store andeler som leverer alt, noe eller ingenting. Møre og Romsdal er det fylket, foran Agder og Troms og Finnmark, der størst andeler av sauebøndene leverer ingenting av ulla. Innlandet er det fylket der størst andeler leverer all ull til ullstasjon.

Ukas figur viser utviklingen i pris per hektar på dyrka mark (åkermark) og beitemark (betesmark) i Sverige i perioden 1990 – 2021, hentet fra Jordbruksverket. Siden Sverige ble med i EU i 1995 har prisene på jordbruksjord økt og i 2021 var gjennomsnittsprisen på dyrket mark nesten 10 ganger så høy som i 1995. Endringene kan skyldes både økt arealstøtte og måten støtten er innrettet på. Fra 2020 til 2021 økte prisene på dyrket mark med 15 prosent, mens for beitemark er prisene gått opp med 13 prosent.

Ukas figur viser SSBs tall for grensehandel fra 2015 og fram til i dag. Tallene viser at grensehandelen har steget de to første kvartalene i 2022 etter at koronatiltak førte til en bråstopp i mars 2020. I midten av februar i år var alle restriksjoner fjernet og i andre kvartal i år var tallene for grensehandel sammenlignbare med andre kvartal i årene 2016 til 2018. Ifølge SSB var det flere grensehandelturer i andre kvartal 2019, men i gjennomsnitt handlet vi for om lag det samme på hver handletur i 2019 som i 2022. Det vil si 1 570 kroner per handletur. I andre kvartal 2022 dro nordmenn på omtrent 2,3 millioner handleturer over grensen og handlet for over 3, 5 milliarder kroner til sammen.