Figuren viser totalt konsum av frukt, bær, grønnsaker og potet i Norge fra 2011 til 2020 i tonn. Totalt spiste vi 722 248 tonn med frukt, bær og grønt i 2020, som tilsvarer 134,3 kg per capita. Over halvparten av det vi spiser kommer fra import (55 prosent), og viser at det er et stort potensial for norsk frukt, bær og grønnsaker. I volum kommer den største andelen fra Spania foran Nederland og Costa Rica.
Fjerde juni 2021 kunngjorde regjeringa at ei handelsavtale med Storbritannia var framforhandla. Avtala skal no ratifiserast i landa før den trer i kraft. Figuren viser utviklinga i samhandelen mellom Storbritannia og Noreg på landbruksvarer for perioden 2012-2020. I 2020 importerte Noreg landbruksvarer for 3,8 milliardar kroner frå Storbritannia, medan eksporten var på 1,1 milliardar kroner. I 2020 var det ein markant vekst i importen og samstundes eit tydeleg fall i norsk eksport.
Utvikling i setrer i drift har vært en stadig nedgang og siden 2000 har antallet jordbruksbedrifter med seter eller del i seter gått ned 63 prosent. Antall jordbruksbedrifter med seter eller del i seter har også gått ned. Mens det i 2019 var 1034 jordbruksbedrifter med seter eller del i seter, var det bare 976 i 2020, en nedgang på 5,6 prosent. Tallet på setrer i drift faller også for hvert år og gikk ned fra 821 i 2019 til 781 i 2020, en nedgang på nesten 5 prosent. Det er Innlandet og Trøndelag som har flest setrer i drift, med henholdsvis 447 og 118 i 2020.
Figuren viser totalt antall kilo kjøtt og ull levert per antall vinterforede sau per år. Saueprodusentene leverte 17 prosent mindre ull per antall vinterforede sau i 2021 enn i 2016, ifølge Totalkalkylen. I samme periode har antall vinterforede sau gått ned med 10 prosent. Siden 2016 har også prisen pr kilo ull gått ned fra 34 kroner til 32,33 kroner. Fra 2016 ble tilskuddet for ull av laveste kvalitet fjernet. Samtidig som trenden de siste årene har vært mindre kilo ull per sau levert har produsert kilo med kjøtt per sau gått opp.
Andelen leiejord har økt fra 1696 til 2019. I 1969 var 15 prosent av totalt jordbruksareal i drift leid, mens i 2019 var andelen økt til 46 prosent. Jordbruket har redusert sin økonomiske risiko og sin kapitalbinding gjennom å leie jord framfor å eie jorda.
Antall fruktbønder er mer enn halvert på 20 år, fra 1790 bønder i 2000 til 937 i 2020. Fruktavlingene har også gått ned i samme periode, men ikke like mye. I en tid hvor det forventes at vi skal spise mer frukt går utviklingen i tilgang på norske produkter, feil vei.