Figuren viser utviklingen i norskandelen av mathveteforbruket i Norge fra 1973 til 2017. Norskandelen har økt fra 0 i 1973 til 75 prosent i 2008. Etter 2009 har andelen mathvete gått noe tilbake fra toppåret i 2008. Tørken sommeren 2018 førte til den laveste mathveteandelen på flere tiår, helt nede i 34 prosent, men har i 2019 økt til om lag 47 prosent. Norsk mathvete vil utgjøre 48 prosent av det totale forbruket mathvete.
Totalt sett varierer norskandelen i kraftfôret til husdyr (eksl. akvakultur) mellom 50 og 60 prosent. Variasjon i norskandel sammenfaller med svingningene i norskandelen av karbohydratråvarer, og spesielt mengden tilgjengelig hvete til fôr har betydning for importbehovet. Avlingsnivå og kvaliteten på kornet setter rammene for hvor mye råvare til kraftfôr som importeres. Dette vil variere fra år til år.
Konsum av fjørfekjøtt (kylling) er høyest i Danmark, men Finland har tatt innpå de siste årene. Konsumet i Norge ligger på nivå med Finland, men i Norge har forbruket avtatt noe de siste årene. I Sverige har forbruk av fjørfekjøtt variert en del over tid og økt etter 2012.
Veksthusnæringen har blitt mer klimavennlig ved at de har gått over fra å bruke fossil energi (propan og fyringsolje) til å bruke elektrisitet som oppvarmingskilde.
Metanutslippene fra norsk jordbruk er i dag ca. –20 % lavere enn ved toppen i 1939. Offisiell utslippsstatistikk går kun tilbake til 1990, og i AgriAnalyses nye rapport «Metan – ny metodikk for en kortlevd klimagass», har NMBU og TINE beregnet metanutslipp fra norsk jordbruk tilbake til 1907. Metanutslippene i jordbruket stammer fra husdyrenes fordøyelse og fra husdyrgjødsel. Metanutslippene fra norsk jordbruk er i dag ca 20 % lavere enn beregnet ved toppen i 1939.
AgriAnalyse arrangerte et seterseminar i samarbeid med Norges Bondelag, på Landbrukets Hus den 10. februar. Vilde Haarsaker presenterte den nyeste rapporten til AgriAnalyse, Færre og større melkebruk – hva skjer med seterdrifta? Rapporten bygger på resultatene fra en spørreundersøkelse som ble sendt ut til alle landets seterbrukere i høst. Hensikten har vært å kartlegge hvilke utfordringer de gjenværende seterbrukerne opplever, gi en analyse av utviklingen og diskutere hva som skal til for å sikre aktivt seterbruk også i framtiden.