Andelen økologisk areal av samlet dyrket areal i Norge økte fram mot 2012, men har siden 2012 gått nedover. I 2018 var 3,9 prosent at dyrket areal i Norge under økologisk produksjon. Karensarealet økte imidlertid med 39 prosent fra 2017 til 2018. Totalt utgjorde arealet brukt til økologisk produksjon og karensarealet 4,1 prosent av samlet dyrket areal i 2018.
I «ukens figur» sist veke såg ein at Sveits taper marknadar for eigen osteproduksjon, fordi eksporten held ikkje tritt med veksten i importen. Det er eit mønster osteprodusentar i Noreg kjenner att, for her òg aukar osteimporten år for år, samstundes som eksporten fell. På ti år har Noreg gått frå å vere ein nettoeksportør av ost på rundt rekna 4 500 tonn til å vere ein nettoimportør av 4 000 tonn.
Sveits har satset mye på å øke eksporten av sine velkjente høykvalitetsoster. Eksporten har økt år for år, men langt lavere enn importen av ost, som i all hovedsak består av langt billigere ostesorter. Alt i alt har sveitsiske melkeprodusenter tapt større markedsandeler på hjemmemarkedet enn de har klart å erstatte gjennom eksport.
Reiselivsnæringen i Norge er i vekst. Turistene vil oppleve, smake og kjøpe. Norsk natur har mye å by på; både å se, smake og ta med hjem.
Figuren viser verdens produksjon av ulike kjøttslag fra 1990 til 2017, framskrivinger fra 2018 til 2027 (FAO-OECD).
Importen av landbruksvarer er firedoblet siden 1999 og i dag har Norge stor import innenfor viktige produksjoner som kjøtt, meieri, grønt og korn. Dette gjør at både avsetning og prisdannelse for norske produkter blir utfordret. Lyst å høre mer om importvernet og hvorfor landbruksimporten øker? AgriAnalyse er gjester i landbrukspodden denne uken for å diskutere nettopp dette!