I forbindelse med publisering av AgriAnalyses rapport: «Skal norsk husdyrproduksjon erstattes av importerte varer?» – inviteres det til et lunsjseminar. Møte vil avholdes torsdag 28. januar kl 11:00-11:45 på TEAMS.
Handelsunderskuddet for Fastlands-Norge i 2020 ble på minus 312 mrd. Det er en forverring på 12,5 prosent fra i fjor og for første gang er det over 300 milliarder kroner. I 2013 var underskuddet 153 milliarder. Samme år var også varehandelsbalansen totalt 389 milliarder i pluss. For 2020 var den 10 milliarder i pluss. Til tross for at vi utvinner mest petroleum i verden per person er vi likevel i ferd med å gå til 0 i balanse totalt sett. Den totale Fastlandseksporten var ikke mer enn 442 milliarder kroner i 2020 slik at den nå er 130 milliarder høyere enn underskuddet. Det vil si at mens handelsunderskuddet for fastlands-Norge har doblet seg siden 2013, har eksporten økt med drøye 20 prosent.
Nye tall fra SSB viser at jordbruksarea i drift økte fra 2019 til 2020, . Arealene med korn og oljevekster økte med 46 677 dekar på et år (1,67 %). Det var arealene med bygg og havre som økte mens arealene med rug og hvete gikk ned. Også arealene med grønnsaker på friland gikk litt opp, mens arealene med jordbær og potet har gått ned.
Konsekvensene av kostholdstiltaket i Klimakur 2030 vil bryte med gjeldende målsetting om landbruk i hele landet og spredt bruksstruktur. Tiltaket vil «gi negative konsekvenser for opprettholdelsen av biologisk mangfold og et helhetlig kulturlandskap».1 Kjøttproduksjon fra beitende husdyr ønskes nedskalert. I følge Klimakur 2030 vil det føre til at 1,43 millioner daa grovforareal vil gå ut av drift.
Like før jul publiserte den Europeiske kjøpekraftsundersøkelsen tall på BNP per innbygger i Europa for 2019 (SSB, 2020). Tallene viser at Norges prisnivåjusterte BNP per innbygger var 47 prosent høyere enn gjennomsnittet var for EU i 2019. I 2018 var den 55 prosent høyere, og har hatt en relativ nedgang på 8 prosent. Denne nedgangen skyldes at selv om det har vært en økning i BNP per innbygger fra 2018 til 2019, var økningen mindre enn i EU-landene samlet. Også endringer i prisnivå, valutakurser og befolkningsstørrelse påvirker dette.
Ukas figur viser naturindeksen for åpent lavland og utviklingen fra 1990 til 2019. Naturindeksen angir økosystemets tilstand og er et gjennomsnitt av de skalerte verdiene for et stort utvalg indikatorer. Naturindeksen har en verdi mellom 0 (svært dårlig tilstand) og 1 (referansetilstand). Naturindeksen for åpent lavland i Norge viser en negativ utviklingstrend. Åpent lavland inneholder sjeldne naturtyper og arter, og finnes i områder med lite trær og busker under skoggrensa, oftest skapt av mennesker gjennom langvarig bruk med beitedyr, slått og brenning i utmarka. Utviklingen har vært negativ siden 1990, og indeksverdien var 0,44 i 2019. Mer intensive driftsformer i jordbruket har ført til at utviklingen har gått raskere enn tidligere. Mindre beite og opphør av slått har bidratt til at store arealer har grodd igjen.