Figuren viser at uviklingen med nedgang i antall mjølkekyr og økning i antall ammekyr fortsetter. Tallene fra SSB viser at mens antall mjølkekyr gikk ned 3,2 % fra 2019 til 2020, gikk antall ammekyr opp 6,8 %. Fra 2011 til 2020 gikk antall mjølkekyr ned med 13,6 % mens antall ammekyr økte med 53,4 %. I 2020 er det i Norge 208 275 mjølkekyr og 98 772 ammekyr (telledato 1.mars). (Tallene for 2020 er foreløpig)
I notatet: Klimakur 2030: «Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk», fremmes det et hovedalternativ som anslås å gi en selvforsyningsgrad på 61 % med basis i «2/3 rødt kjøtt, delvis kostråd og økt norskandel». Så omfattende endringer i kosthold kan ikke gjennomføres uten etter vesentlig kostholdsomlegging som forutsetter økt tollvern for korn- og bakervarer og grønt, og da særlig importen fra EØS-området, samt endret forbruk av bakervarer med større bruk av hvete med lavere bakekvalitet, mer havre og bygg. Det vil samtidig redusere andelen energien fra animalske kilder fra 35 % i dag til under 28 % om det skulle la seg gjennomføre.
AgriAnalyse har på oppdrag fra Norges Bondelag beregnet effekten Klimakur 2030 kan få for husdyrproduksjonen i Norge basert på de foreslåtte tiltakene. Beregningene baserer seg på NIBIOs notat «Klimakur 2030: Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk» (Mittenzwei, K m.fl 2020) og offentlig tilgengelige tall fra Resultatkontrollen (Landbruksdirektoratet). Beregningene tar utgangspunkt i dagens bruksstørrelser og geografiske fordeling innen de enkelte husdyrproduksjonene for storfe, sau og gris. Det er sannsynlig at forslagene i Klimakur vil, om iverksatt, forsterke negativ utvikling i husdyrtall og gårdsbruk, særlig på Vestlandet og i Nord-Norge.
Industriproduksjonen i Norge falt med 3 prosent fra februar til mars blant annet som følge av koronasituasjonen. Unntaket er næringsmiddelindustrien som hadde en klar oppgang på 4,1 prosent. Det henger sammen med økt etterspørsel fra dagligvarebransjen, hamstring av mat og lavere grensehandel.
Figuren viser andelen av jordbruksarealet per fylke (2019-fylker) som er økologisk areal, og den prosentvise endringen i økologisk areal fra 2018 til 2019. Totalt i Norge var 4,2% av samlet jordbruksareal økologisk areal i 2019. Det økologiske arealet i Norge gikk ned med 1,3% fra 2018 til 2019. Siden 2011 har det økologiske arealet gått ned hvert år. I 2011 var 5, 0% av jordbruksarealet økologisk areal.
Tall fra SSB viser at det ble felt rekordmange hjort i jaktåret 2019-2020, til sammen 46 350 hjort. Fire av fem hjort ble felt på Vestlandet. I Sogn og Fjordane ble det felt 12 950 og i Møre og Romsdal 12 500. En stadig økende hjortebestand har ført til et økende problem med hjort som beiter på innmark og ødelegger avlinger til bønder, spesielt på Vestlandet. Etter noen år med nedgang i antall fellinger har det de siste fire årene igjen vært en rask økning i hjortebestandene. Antall fellingstillatelser har også økt mye og det ble gitt 64 700 fellingstillatelser i 2019/2020, mens det fra 2010 til 2016 ble gitt årlige fellingstillatelser rundt 54 000 til 55 000.