Nyhetsarkiv

Figuren viser fordelingen av jordbruksstøtten til jordbruksforetak i Sverige i 2020. Til sammen ble det utbetalt 10,8 milliarder svenske kroner. Gårdsstøtte, som er produksjonsuavhengig støtte, utgjorde 34 prosent av støtten. Støtten er den samme i hele Sverige. Grønn støtte er den nest største posten (19 prosent). Den grønne støtten er en ordning hvor det gis støtte til tre ulike tiltak som skal være fordelaktige for miljø og klima; vedlikehold av permanent grasmark, bevaring av økologiske fokusområder og diversifisering av vekster på gården.

Ukas figur viser utvklingen i gjennomsnittlig kjøpesum for bebygde landbrukseiendommer, omsatt i fritt salg, etter bruksformål, fra 2000 til 2020. Fra 2019 til 2020 økte gjennomsnittsprisen på landbrukseiendommer som brukes til landbruk med 14 prosent, mens landbrukseiendommer som brukes til fritid økte med 41 prosent. For landbrukseiendommer som brukes til bolig økte gjennomsnittsprisen med 11 prosent. Av de omsatte eiendommene i 2020 oppgav kjøperne at bortimot 60 prosent skulle brukes til landbruksformål, 26 prosent hadde bolig som formål, mens 11 prosent skulle bruke eiendommen til fritidsformål.

Det bygges nye husdyrrom, lager m.m. hvert år. Flest nybygde kvadratmeter husdyrrom m.m. kom i 2017. Da ble det bygget 374 903 nye m2 hus for husdyr, fôrlager osv. Det bygger i snitt 240 000 m2 i snitt årlig

FNs klimapanel viser til at det vil bli mer ekstremvær framover dersom vi ikke får redusert klimagassutslippene betydelig. Neste år er det ventet en rapport fra FNs klimapanel, som viser konsekvenser for den globale matproduksjonen dersom verden ikke når 1,5-2 graders målet. Figuren viser hvor de store jordbruksarealene ligger, og hvor sårbare vi i Norge er dersom noen av disse arealene får problemer. Det kan være økt nedbørsmengder på kortere tid, økt forekomster av tørkeperioder, og mer ekstrem vind som kan føre til tap av jordbruksareal og dermed også nedgang i råvaretilgangen. Derfor er det nødvendig å opprettholde kunnskap om jordbruksproduksjon i Norge, og det norske jordbruksarealet inklusive beitemarka.

AgriAnalyse har skrevet et arbeidsnotat på oppdrag fra Norske skog og Norges Skogeierforbund om forholdet mellom energipriser og industripolitkk med utgangspunkt i Norske skogs erfaringer med politikken i New Zealand, der Norske Skog legger ned, og Frankrike, der Norske Skog velger å investere. Energiprisene er den avgjørende faktor. Sammenlikner vi med Norge ser vi at energiprisene beveger seg stadig høyere og industrikontraktene stiger tilsvarende. Dette vil forsterkes om det legges flere sjøkabler og sokkelen skal elektrifiseres fra land framfor med Havvind. Til tross for at Norge har alle forutsetninger for stablie og konkurransedyktige strømpriser er vi nå i ferd med å koble så mange brukere inn på systemet at prisene stiger og industrikontraktene blir stadig dyrere. Slik taper Norge konkurransekraft, det grønne skiftet blir knapt mulig og oljeavhengigheten vedvarer.

Jordbruket produserer mer mat med mindre innsats. Figuren viser at antall gårdsbruk med ammeku, sau og melk har falt mye fra år 1999 til 2020. Samtidig leser vi i avisen om overproduksjon av melk og lammekjøtt, mens vi fortsatt importerer storfekjøtt. Hvor mange færre bønder kan det bli uten at det går på bekostning av andre mål i landbrukspolitikken?