Nyhetsarkiv

FNs klimapanel viser til at det vil bli mer ekstremvær framover dersom vi ikke får redusert klimagassutslippene betydelig. Neste år er det ventet en rapport fra FNs klimapanel, som viser konsekvenser for den globale matproduksjonen dersom verden ikke når 1,5-2 graders målet. Figuren viser hvor de store jordbruksarealene ligger, og hvor sårbare vi i Norge er dersom noen av disse arealene får problemer. Det kan være økt nedbørsmengder på kortere tid, økt forekomster av tørkeperioder, og mer ekstrem vind som kan føre til tap av jordbruksareal og dermed også nedgang i råvaretilgangen. Derfor er det nødvendig å opprettholde kunnskap om jordbruksproduksjon i Norge, og det norske jordbruksarealet inklusive beitemarka.

AgriAnalyse har skrevet et arbeidsnotat på oppdrag fra Norske skog og Norges Skogeierforbund om forholdet mellom energipriser og industripolitkk med utgangspunkt i Norske skogs erfaringer med politikken i New Zealand, der Norske Skog legger ned, og Frankrike, der Norske Skog velger å investere. Energiprisene er den avgjørende faktor. Sammenlikner vi med Norge ser vi at energiprisene beveger seg stadig høyere og industrikontraktene stiger tilsvarende. Dette vil forsterkes om det legges flere sjøkabler og sokkelen skal elektrifiseres fra land framfor med Havvind. Til tross for at Norge har alle forutsetninger for stablie og konkurransedyktige strømpriser er vi nå i ferd med å koble så mange brukere inn på systemet at prisene stiger og industrikontraktene blir stadig dyrere. Slik taper Norge konkurransekraft, det grønne skiftet blir knapt mulig og oljeavhengigheten vedvarer.

Jordbruket produserer mer mat med mindre innsats. Figuren viser at antall gårdsbruk med ammeku, sau og melk har falt mye fra år 1999 til 2020. Samtidig leser vi i avisen om overproduksjon av melk og lammekjøtt, mens vi fortsatt importerer storfekjøtt. Hvor mange færre bønder kan det bli uten at det går på bekostning av andre mål i landbrukspolitikken?

Tirsdag 24. august arrangerte Yara Norge og AgriAnalyse et seminar om råvareboomen og utsiktene framover med foredrag av Dag Tore Moe fra Yara, Magnus Dehli fra Denofa og Chr. Anton Smedshaug fra AgriAnalyse. Lenke til seminaret finner du her:

Ukas figur viser forskjellen i gjennomsnittlig besetningsstørrelse blant melkeprodusenter med løsdrift og båsfjøs i 2019. Tallene er hentet fra NIBIO-rapporten Investeringsbehov innen melkeproduksjon. Det er de minste produsentene som står igjen, mens de største i hovedsak har lagt om til løsdrift. Ser man på fordelingen i besetningsstørrelse blant de som fortsatt har båsfjøs er det over 60 prosent som har besetninger på under 25 årskyr, og legger vi til de med mellom 25 og 34 årskyr er vi oppe i over 85 prosent.

Figuren viser antall sau og storfe på utmarksbeite i perioden 2000 til 2020 ifølge tall fra SSB. I 2020 var det totalt 2,2 millioner husdyr på utmarksbeite. Siden 2016 har det vært en nedgang på 8 prosent i antall storfe og sau på utmarksbeite.