Ukas figur viser import og eksport av kjøtt og kjøttvarer fra uke til uke, fra uke 2, 2018 og fram til og med uke 42, 2020. Import av kjøtt har økt som følge av fall i grensehandelen. Etterspørsel og dermed også produksjon av melk har økt, noe som har ført til at færre kuer slaktes.
Heltidsbønder defineres som de som har 90 prosent eller mer av inntekten sin fra jordbruk. I 2018 var andelen heltidsbønder i Norge 12 prosent. De tre nordligste fylkene har størst andeler heltidsbønder (20 - 21%), foran Rogaland med 17 prosent. Oslo og Akershus, og Buskerud har de laveste andelen der bare 5 prosent er heltidsbønder.
Ukas figur viser utviklingen i de totale klimagassutslipp og utslipp fra jordbruk i EU og Norge i perioden 1990 til 2016 (utenom LULUCF og internasjonal transport), i millioner tonn CO2-ekvivalenter. EU står for 10 prosent av klimagassutslippene i verden, mens Norges utslipp utgjør 0,06 prosent. Totale klimagassutslipp i EU har gått ned med 24 prosent fra 1990 til 2016, mens totale utslipp i Norge har økt med 4 prosent i samme periode. Jordbruksutslippene har i EU gått ned med 20 prosent og i Norge med 5 prosent. I dag står jordbrukssektoren for 8 prosent av totale norske utslipp og 12 prosent av totale utslipp i EU.
Figuren viser utviklingen av årlig tilvekst og stående kubikkmasse. Ifølge statistikken Landsskogtakseringen har den stående kubikkmassen økt, og de siste ti årene har det blitt 16 prosent mer skog.På det produktive skogarealet har det vært en samlet økning i tømmervolum på 14 prosent fra perioden 2006-2010 til perioden 2015-2019. Tilveksten har avtatt de siste årene og økningen i kubikkmasse har flatet ut. I perioden 2015-2019 var den årlige tilveksten i produktiv skog 22,1 millioner kubikkmeter. Til sammen står 866 millioner kubikkmeter tømmer på det produktive skogarealet hvor det kan drives skogbruk, som er en økning på litt over 1 million kubikkmeter fra året før.
Norsk jordbruksareal er redusert med dryge 400 000 dekar siste 15 åra. Ser ein utviklinga etter sonene for arealtilskot, er kornarealet på Austlandet i sone 1 og 3 redusert med 343 000 dekar, medan grasarealet har auka med 216 000 dekar her. I dei tradisjonelle grasområda i sonene 5 (a og b), 6 og 7 er grasarealet redusert med 152 000 dekar i perioden. Samstundes med arealendringar har det vore endringar i storfehaldet. Talet på mjølkekyr i landet er redusert med 53 000 i perioden, medan talet på ammekyr har auka med 45 000, ein reduksjon på 8 000 mordyr. Ser ein på mordyr storfe har veksten i ammekyr vore høgare enn avgangen av mjølkekyr i sone 1, 3 og 5A. Det gir ein netto vekst i talet på mordyr her. I sonene 2, 4, 5B, 6 og 7 derimot, har avgangen av mjølkekyr vore større enn veksten i ammekyr, som gir ein netto reduksjon i talet på mordyr.
Figuren viser hvordan BNP har endret seg fra første til andre kvartal i år i utvalgte land i EU, samt USA og Canada. For Norge er tallene fra mai, og viser endringen sammenlignet med samme periode i fjor. Alle land har opplevd en nedgang i denne perioden.