AgriAnalyse har utarbeidet en rekke publikasjoner i form av notater og rapporter. Det er også anledning til å bestille papirutgaver av utgivelsene. Papirutgavene kan bestilles ved å henvende seg til AgriAnalyse via e-post eller telefon.
Reduksjonen i antall gårdsbruk og jordbruksareal har vært spesielt stor i Troms de siste ti årene. I denne rapporten ser vi nærmere på hva som kan være årsaken til dette. Lange avstander og vanskelig topografi spiller en stor rolle. Den spesielle eiendomsstrukturen bidrar til å vanskeliggjøre ytterligere. Rapporten sammenligner melkeprodusenter i de tre nordligste fylkene, og viser at bonden i Troms driver mer ekstensivt, er senere ute med å investere i nye driftsbygninger, produserer mindre volum og tjener mindre. Videre ses det på avstander mellom eiendommene og begrensninger som disse legger på videre drift. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Innovasjon Norge i Troms og Troms Bondelag.
Rapporten beskriver kort handelsavtaler USA har, med et spesielt blikk på den nylig signerte, men ikke ratifiserte TTP-avtalen. Videre blir handelsstrømmene til USA på det globale nivået beskrevet, med vekt på viktige markeder og aktører i landbruksvarehandelen til USA. Avslutningsvis blir samhadelen på landbruksvarer mellom USA og Norge gjennomgått.
Utviklingen i vestlandsjordbruket har vært særlig krevende i årene etter årtusenskiftet. Ikke minst har store arealer med grasmark gått ut, og landsdelen produserer nå langt under potensial. Vi har sett på bakgrunnen for produksjonsfordelingen mellom kyst og flatbygder, kanaliseringspolitikken, og hvordan denne politikken i dag reverseres. Det blir vist til hvordan blant annet virkemidlene i jordbruksavtalen er en medvirkende driver i utviklingen. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Samarbeidsrådet Vest og Møre og Romsdal Bondelag.
Norske beslutningstakere viser ofte til USA i politiske spørsmål, og da fremeheves USA som et land hvor myndighetene blander seg lite inn i landbruket som næringsvirksomhet. USA er også nest største aktør på verdensmarkedet for landbruksprodukter, og de er i forhandlinger med EU om et bilateralt handels- og investeringssamarbeid (TTIP). En avtale som vil få betydning for Norge dersom den blir vedtatt. Det er skrevet lite om USAs landbrukspolitikk etter år 2000. Derfor vil vi i denne rapporten gi et lite innblikk i nettopp dette landets landbrukspolitikk.
Afrika står overfor en rekke utfordringer i det 21. århundre. Fattigdom er fortsatt utbredt, og kontinentet produserer ikke nok mat til egen befolkning. Befolkningen forventes å dobles fra 1,2 milliarder i 2015 til 2,5 milliarder i 2050. Samtidig pekes Afrika på som et av de mest sårbare kontinentene for klimaendringene på grunn av den høye risikoen for endrede produksjonsforhold og den svake tilpasningsevnen.
Rapporten diskuterer utvalgte virkemidler og tilskuddsordninger for å sikre arealbruk, både for gras og korn, slik at mer av produksjonen kan skje på norske ressurser i grasbasert husdyrhold. Tilpasninger og endringer i eksisterende virkemidler blir drøftet, og nye enkeltvirkemidler er skissert. Avslutningsvis presenteres en virkemiddelpakke som kan legge til rette for en langsiktig retningsendring, der det i større grad stimuleres til mer av produksjon på norske ressurser.
Denne rapporten ser på Norges matsikkerhet med fokus på egen produksjon og vår arealbruk. I et langsiktig perspektiv er det forvaltningen av vårt produksjonsapparat og vårt produksjonsgrunnlag, det vil si matjorda, som avgjør vår matsikkerhet. Som bakgrunn går vi gjennom hvordan Norge er blitt forsynt med korn i et historisk perspektiv, og hvordan situasjonen er i dag. I rapporten viser vi hvordan jordvernet har måttet vike for andre formål, og det ses spesielt på situasjonen i Vestfold. Vestfold har noe av den beste matjorda i Norge, og verdien av matjord drøftes.
TTIP-partnerskapet er mer enn en vanlig handelsavtale. TTIP handler også om investeringer og om felles produktregler og godkjenningsordninger for vare- og tjenestestandarder. Med hensyn til tredjelands muligheter til å knytte seg til partnerne, har EU uttalt at tredjeland må godta premissene som EU og USA blir enige om. Hva kan det bety for Norge?