Publikasjoner

Rapporten tar for seg verdiskapingen i Østfolds jordbruk og matindustri. Vi har sett på dagens situasjon, samt utviklingstrekkene i jordbruket i Østfold relativt til den nasjonale utviklingen i norsk produksjon. Vi har fokusert på trender når det gjelder antall bruk, areal og dyretall, sysselsetting og omsetning innenfor jordbruk og foredling, og investeringer. Ved å sette jordbruket inn i norsk oljeøkonomi har vi også illustrert hvilke utfordringer dagens økonomiske situasjon innebærer for norsk produksjon generelt og jordbruket spesielt.

Rapporten omhandler hvordan verdiskaping i jordbruk og skogbruk samt næringsmiddel- og skogindustri i Oslo og Akershus utvikler seg i en situasjon hvor petroleums- og eiendomssektoren tar stadig større andel av produksjonsressursene i Norge.

Denne rapporten viser resultatene fra en spørreundersøkelse gjennomført blant kandidater til stortingsvalget 2013. Kandidatene har svart på spørsmål om landbrukspolitikk, rammebetingelser for næringsmiddelindustrien og om handelspolitikk.

En kombinert produksjon av mjølk og kjøtt basert på grovfôrressurser har historisk vært viktig både i Sverige og Norge, blant annet fordi det har gitt effektiv ressursutnyttelse og god økonomi. Vi ser i dag konturer av liknende utfordringer mot denne produksjonsformen i begge land. Vi finner at sterk konkurranse på hjemmemarkedet presser avsetningsmulighetene for svensk mjølk. Den følgende effektiviseringa og spesialiseringa i mjølkeleddet presser en like konkurranseutsatt kjøttproduksjon. Konsekvensen er fall i den svenske kjøttproduksjonen. Her ser vi også at en økning i spesialisert kjøttproduksjon ikke har løst problemet med fallende antall mordyr i melkeproduksjonen. Vi finner at utviklingstrendene er svært like i de to landene, men at Norge ligger etter Sverige og har større politisk handlingsrom til å iverksette tiltak i tråd med den politiske målsetningen om opprettholdt produksjon.

AgriAnalyse AS har utført en spørreundersøkelse blant et håndplukket utvalg landbruksvirksomheter hvor de har svart på hvor mange landbruksakademikere de trenger, og hvilken kompetanse disse bør ha. Dette er satt opp mot hvor mange kandidater som utdannes og hvilken kompetanse disse kandidatene har.

Tema i denne rapporten er investeringsvirkemiddel for å øke matproduksjonen i tråd med mål fremsatt i siste landbruksmelding. Rapporten ser på investeringstilskudd innenfor dagens ordninger og tidligere ordninger. Videre blir det beregnet estimat på investeringsbehov og investeringskalkyler som illustrerer investeringsklimaet for jordbruket. Rapporten finner at større investeringer for bonden i dag ikke er lønnsomme.

Matsikkerhet kan på kort sikt sikres gjennom nasjonal produksjon, import, og beredskapslager. På starten av 2000-tallet ble kornproduksjonen i Norge vurdert som tilstrekkelig stor, og importen som så sikker, at ordningen med nasjonal beredskapslagring ble vedtatt avskaffet. Denne rapporten finner at forutsetningene om stor produksjon og sikker import i beste fall kan trekkes i tvil, i verste fall ikke lenger holder. Fall i produksjonen nasjonalt og større usikkerhet internasjonalt gjør at rapporten anbefaler gjenopprettelse av en ordning med beredskapslagring av korn.

Plastemballasje brukt i landbruksproduksjonen er ikke nødvendigvis et avfallsproblem, det er også en ressurs som kan brukes til gjenvinning. Det er etablert en frivillig returordning som finansieres av avgift på plasten. Dette notatet gir resultatene fra en spørreundersøkelse blant gårdbrukere om hvordan de behandler plasten de har brukt i produksjonen. To tredjedeler av alle gårdbrukere oppgir at de leverer minst nitti prosent av plastavfallet. Det er likevel fortsatt et problem at for mange oppgir at de brenner plast. Blant annet informasjon om ordningen, servicegraden på mottaket og nærhet til returpunktet er forhold som peker seg ut som forklarer i hvilken grad man returnerer plasten.