AgriAnalyse har utarbeidet en rekke publikasjoner i form av notater og rapporter. Det er også anledning til å bestille papirutgaver av utgivelsene. Papirutgavene kan bestilles ved å henvende seg til AgriAnalyse via e-post eller telefon.
Rapporten omhandler strukturen i norsk jordbruk, og utviklingen fra 2003 til 2013. Vi ser på utviklingen i fylkene, og viser ulik utvikling innad i fylkene på kommunenivå. Rapporten inneholder også framskrivninger av utvalgte produksjonsretninger mot 2033.
Rapporten tar for seg dagens situasjon, samt utviklingstrekkene i Vestfold relativt til den nasjonale utviklingen i norsk produksjon. Vi har sett på trender innen blant annet bruksstruktur, areal og arealbruk, avlinger, dyretall, sysselsetting og omsetning. Videre har vi fokusert på verdien av "indrefileten" av norsk jordbruksjord, områder i Vestfold med spesielt gode dyrkingsforhold for grønnsaker og korn. Ved å sette jordbruket inn i norsk oljeøkonomi har vi også illustrert hvilke utfordringer dagens økonomiske situasjon innebærer for norsk produksjon generelt og jordbruket spesielt.
I dette notatet kan du lese om transport i landbruket, og behovet for oppgradering av det kommunale og fylkeskommunale veinettet. Dette notatet er en sammenstilling og systematisering av tilgjengelig informasjon om veinettet i Norge, og det inneholder forslag til utbedringer av flaskehalser og veistrekninger samt anslag på gevinst som følge av forbedringer.
I denne rapporten kan du lese om de norske arealressursenes produksjonspotensial, inkludert utmark, og om forvaltningen av norske arealressurser med sikte på best mulig ressursutnytting og høyest mulig fremtidig matvaresikkerhet. Dette er satt i en sammenheng der flere globale utviklingstrender gir økt usikkerhet omkring fremtidens matproduksjon. Rapporten er et resultat av et felles prosjekt mellom AgriAnalyse, Norsk senter for bygdeforskning og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) med samarbeidspartnerne Norsk institutt for skog og landskap og Bioforsk. Prosjektet er finansiert med midler over Jordbruksavtalen.
Det produseres mindre storfekjøtt og lammekjøtt i Norge i dag enn det etterspørres. Rapporten drøfter et sett av ulike virkemidler som er relevante for målet om flere mordyr i grovfôrproduksjonen.
I rapporten presenteres funnene fra utredningen «Fremtiden for norsk melkeproduksjon» hvor vi ser på økonomien i melkeproduksjon på bruksnivå. Rapporten konkluderer blant annet med at avsetningsmulighetene for norsk melk og meieriprodukter er en av de største utfordringene for næringen.
Østerrike er med sine varierte vekstbetingelser, sin store storfesektor og sin tradisjon for ambisiøse mål for sin landbrukspolitikk et slikt eksempel. Her sikres en stor produksjon i hele landet gjennom politiske rammevilkår som gir bonden mulighet til lønnsom drift, også med små enheter i en stat der forutsetningene varierer mye, fra høyt opp i Alpene i vest til svært fruktbare områder i øst.
Sidan tidleg på 1990-talet er CAP gradvis reformert. Reformane har endra landbruksstønaden frå prisstønad og produksjonsavhengig stønad til produksjonsuavhengig stønad. CAP-reformane har gjennom omkanaliseringa av stønaden til gardbrukarane, lagt grunnlaget for reduserte råvareprisar. Samstundes ligg tollvernet til EU på landbruksvarer fast. Slik har EU auka konkurransekrafta i eksportmarknadane, og samstundes også fått betre vern av eigen heimemarknaden mot tredjeland. Denne rapporten søkjer å belyse desse endringane i landbrukspolitikken til EU og korleis endringane har handelskonsekvensar for Noreg som tredjeland.