Publikasjoner

Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Valdres Natur- og Kulturpark. Rapporten er en del av et forprosjekt som skal bidra til å fornye jordbruket i Valdres. Vi har bl.a. sett på muligheter for osteproduksjon og stølsdrift for å motivere til økt bruk av lokale ressurser. På spørsmål om hvorfor de driver med stølsdrift, svarer 27 prosent at det dekker et ekstra grovfôrbehov. De svarer at fortsatt stølstilskudd er en viktig faktor for at de skal fortsette på stølen.

Denne rapporten tar for seg det danske landbruket, og viser utviklingstrendene i produksjon av melk, svinekjøtt og korn. Disse trendene settes i sammenheng med de økonomiske problemene som dansk landbruk har hatt de siste årene. Sammenhengen mellom gjeldsvekst, økonomiske resultater, produksjon og politikk søkes belyst. Konklusjonen er at politikken rettet inn mot uthenting av stordriftsfordeler til nå ikke ser ut til å ha gitt økonomiske gevinster store nok til å overgå kapitalomkostningene, med det resultat at bondens inntekter spises opp av renteutgifter. Konsekvensen har vært svært lavt og til tider negativt vederlag til den danske bondes eget arbeid siden årtusenskiftet.

Tema i denne rapporten er situasjonen kring kjerneproduksjonane i norsk jordbruk ut frå dei underliggande og langsiktige trendane innan norsk produksjon og handel. Trendane som er undersøkt avteiknar ein situasjon der det meste av tilpassinga av forbruksveksten i norsk matforsyning er tufta på at det er sterk auke importvolum som sikrar og dekkar opp vekst i etterspurnaden. Det vil seie at norsk jordbruksproduksjon ikkje er rusta til å auke voluma i takt med marknadsveksten, slik Landbruksmeldinga set som mål.

Rapporten er en gjennomgang av erfaringene med Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket. Det søkes i rapporten å gi svar på hvilke typer tiltak som er spesielt egnet til å nå hovedmålsettingen med ordningen, nemlig å øke kompetansenivået blant utøverne av landbruksyrket. En rekke intervjuer er gjennomført både med tilbydere og etterspørrere etter kompetanseutviklingstiltak, samt representanter for avtalepartene og Matmerk, som forvalter ordningen. Evalueringen er gjennomført på forespørsel fra Matmerk.

De svenske melkebrukene er store i europeisk sammenheng, og nedleggingstakten er økende. Samtidig er konkurransen sterk mellom meieriaktørene, og de siste årene har flere store meieriselskaper blitt fusjonert eller kjøpt opp. Den sterke konsentrasjonen har likevel ikke ført til økt lønnsomhet eller optimisme i næringen. Rapporten, som er skrevet av Hanne Eldby, på Landbrukets Utredningskontor, tar for seg hvordan EUs landbrukspolitikk har påvirket den svenske melkeproduksjonen, og hvordan det svenske meierimarkedet har utviklet seg fra å ha et stort antall svenskeide selskaper, til at 87 prosent av den svenske melkeproduksjonen i 2012 i realiteten leveres til selskaper som enten er helt eid av interesser i andre land, eller hvor flertallet i organer hvor beslutninger tas er ikke-svenske. Rapporten er skrevet på oppdrag av Tine.

Notatet beskriver det eksisterende regelverket i Norge og EU for framstilling og bruk av kjøttbeinmjøl som fôr og gjødsel. Prosessen fram mot mulige endringer på europeisk nivå beskrives. Særlig vekt blir lagt på vedtakene om å stille krav til utblanding av kjøttbeinmjøl som skal brukes som gjødsel, og åpningen for kjøttbeinmjøl i fôr til akvakulturdyr.

Norsk kornproduksjon er kjernen i dagens norske landbruksmodell. Notatet tar for seg dagens situasjon og framskriver dagens trender og hvilke utfordringer dette gir.

Kornhøsten 2011 var den dårligste siden 1994. Den viktigste enkeltårsaken var de store nedbørsmengdene både sommeren og utover høsten, spesielt på Østlandet. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant kornprodusenter, og det søkes å belyse om det er forskjeller mellom grupper av produsenter i hvor store tap de har hatt etter hvordan de legger opp produksjonen på gården. Rapporten er skrevet på oppdrag for Norske Felleskjøp, Norges Bondelag, Felleskjøpet Agri og Yara