AgriAnalyse har utarbeidet en rekke publikasjoner i form av notater og rapporter. Det er også anledning til å bestille papirutgaver av utgivelsene. Papirutgavene kan bestilles ved å henvende seg til AgriAnalyse via e-post eller telefon.
Hovedtema for denne rapporten er det landbrukspolitiske systemet til Østerrike. Det er lagt spesielt vekt på innretning av budsjettfinansierte ordninger, og da spesielt de nasjonale tiltakene uformet innenfor landsbygdprogrammet i søyle 2 i Den felles landbrukspolitikken. Østerrike som jordbruksland blir beskrevet, og produksjonsutviklingen med referanser til norsk jordbruk belyst. Finansiering og utformingen av sentrale ordninger i virkemiddelapparatet beskrives og drøftes, og disse blir avslutningsvis belyst opp mot det norske støttesystemet.
Mat og medisiner, herunder smittevernutstyr, er helt avgjørende for et samfunns løpende funksjon, sammen med sikker energiforsyning. Dette ligger som en forutsetning for øvrig samfunnsaktivitet. Denne rapporten handler om beredskap generelt og hvorfor dette er viktig, og følgelig hva samfunnet etter vår vurdering bør gjennomføre av vesentlige tiltak framover.
Notatet gir eit grovt oversyn over nokre hovudtrekk ved det norske handelsregimet for landbruksvarer, samt utvalde handelstal for landbruksvarehandelen til Noreg. Vidare ein kort presentasjon av samhandelen med Storbritannia dei siste åra. Notatet er ei oppdatert utgåve av Notat 1-2021 «Norsk landbruksvarehandel».
Grøntproduksjonen i Nord-Norge har gått tilbake over de siste tiårene. Denne rapporten beskriver utviklingen, dagens situasjon, og foreslår tiltak til hva som kan gjøres for å snu utviklingen. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Nordnorsk Landbruksråd og finansiert av statsforvalterne i Nordland og Troms og Finnmark.
Noen av målene i landbrukspolitikken er at det skal være landbruk over hele landet, at arealet skal holdes i hevd og at selvforsyningsgraden av jordbruksvarer basert på norske ressurser skal økes til minimum 50 prosent. I Troms og Finnmark har det blitt færre bønder, areal har gått ut av produksjon og det er underdekning av kjøtt i markedet. For å snu den negative trenden, har forfatterne av rapporten kommet med forslag til en egen Nord-Norgesatsning i form av økte midler til investeringer, til beitebruk og til økning i distriktstilskuddet for kjøtt og melk i Troms og Finnmark. De viktigste endringene i Fra tall til tiltak – landbruk i T&F korrigert versjon, er knyttet til distriktstilskudd melk og til investeringer i overgang fra båsfjøs til løsdrift for dem som ennå ikke har lagt om.
Økologisk landbruk har de siste årene hatt en negativ utvikling i Norge. Flere økologiske bønder har gitt seg enn det har kommet til nye. Samtidig har det vært en økning i omsetningen av økologiske matvarer de siste årene. De økologiske melkebøndene er like effektive som konvensjonelle melkebønder, men økologiske melkebønder har større risiko i produksjonen enn konvensjonelle melkebønder. Det er krevende i oppstartsperioden, før bonden får solgt melka som økologisk, samtidig som tilskudd til omlegging har gått markant ned. Det er også utfordringer knyttet til avlingssvikt. Økt omleggingstilskudd og et grovfôrtilskudd, kan bidra til at flere bønder vil drive økologisk melkeproduksjon.
Partnerskapet for norsk matkorn og planteproteiner er et bredt samarbeid mellom parter i hele verdikjeden for korn og kornvarer i Norge med sikte på økt norskandel for matkornforsyningen. I dette notatet har Chr. Anton Smedsrud, AgriAnalyse, og Ivar Pettersen, ALO-Analyse, beskrevet hvilke utfordringer man står overfor for å øke norskandelen fra dagens situasjon, der den fluktuerer fra år til år mellom 40 og 80 prosent, til et mål på over 90 prosent.