AgriAnalyse har utarbeidet en rekke publikasjoner i form av notater og rapporter. Det er også anledning til å bestille papirutgaver av utgivelsene. Papirutgavene kan bestilles ved å henvende seg til AgriAnalyse via e-post eller telefon.
Fjørfesektoren er en viktig del av norsk jordbruk som produsent av fjørfekjøtt og egg, og som foredler av norsk korn. Den skaper en omfattende verdikjede fra jord via næringsmiddelindustrien til bord. Helheten i denne sektoren er ikke dokumentert før nå med en egen sektorrapport som viser verdikjedens omfang, investeringer og risiko, miljø- og klimaavtrykk, dyrevelferd og økonomi, samt utvikling i markedet.
Seterdrifta er en særskilt verdsatt del av norsk jordbruk, men antall aktive setre med melkeproduksjon har gått nedover i takt med at melkebrukene har blitt færre og større. På bakgrunn av dette har AgriAnalyse gjennomført en spørreundersøkelse blant alle landets seterbrukere. Hensikten har vært å kartlegge hvilke utfordringer de gjenværende seterbrukerne opplever, gi en analyse av utviklingen og diskutere hva som skal til for å sikre aktivt seterbruk også i framtiden.
AgriAnalyse har gjennomført en spørreundersøkelse blant norske birøktere der målet var å få en bedre forståelse for hva birøkterne tenker om sin birøkt og om deres planer for framtida. Denne rapporten viser resultatene fra denne spørreundersøkelsen sammen med en beskrivelse av utvikling og status blant birøktere og antall bifolk i Norge, og utviklingen av norsk honningproduksjon.
Korn og konjunktur 2020 beskriver den globale kornsituasjonen og den norske kornhøsten 2019/2020. Rapporten er den sjuende i rekken av Korn og konjunktur-rapporter fra AgriAnalyse. De siste tre årene har publikasjonen blitt utviklet som et samarbeid mellom Norske Felleskjøp og Norges Bondelag. Rapporten i år tar for seg utviklingen av produksjon, forbruk, handel og prisutvikling nasjonalt og på internasjonale markeder.
Rapporten beskriver en ny metodikk for å beregne klimaeffekt av metan og andre kortlevde klimagasser, kalt GWP*. Dette er en videreutvikling av den etablerte vektfaktormetodikken, GWP100. I rapporten brukes GWP* til å beregne oppvarmingsbidrag fra klimagassutslipp fra norsk jordbruk i perioden 1990 til 2018. Det er også beregnet metanutslipp fra norsk jordbruk tilbake til 1907, ettersom statistikken starter i 1990.
I dette notatet har vi sammenlignet nåverdien av å plante skog på fire potensielle arealer hos fire gårdbrukere med å produsere grovfôr på det samme arealet. Beregningene AgriAnalyse har utført, viser at det er kun ved en rente lavere eller lik 1 prosent at det lønner seg å plante skog, selv når bonden får dekket kostnadene ved planting, hvis alternativet er å nytte arealene til beiting. Dette forutsetter da at det holdes husdyr og arealene nyttes til dette.
Når kornarealet faller i kornområdene, og grasarealet går ned i de tradisjonelle grasområdene, samtidig som grasarealet øker i kornområdene, er det et tegn på at kanaliseringspolitikken er svekket. De siste 15 årene er kornarealet på Østlandet i arealsone 1 og 3 redusert med 343 000 dekar, mens grasarealet har økt med 216 000. Rapporten ser nærmere på arealutvikling og arealbruk i sonene for arealtilskudd og kommuner, med spesiell vekt på kornarealet sett opp mot grasareal og mordyr. Videre blir mulige drivere for utviklingen, som driftsøkonomi og sosioøkonomiske forhold diskutert.
Rapporten handler om den globale kornsituasjonen og den norske kornhøsten 2019, samt om markedsordninger for korn.