AgriAnalyse har utarbeidet en rekke publikasjoner i form av notater og rapporter. Det er også anledning til å bestille papirutgaver av utgivelsene. Papirutgavene kan bestilles ved å henvende seg til AgriAnalyse via e-post eller telefon.
Partnerskapet for norsk matkorn og planteproteiner er et bredt samarbeid mellom parter i hele verdikjeden for korn og kornvarer i Norge med sikte på økt norskandel for matkornforsyningen. I dette notatet har Chr. Anton Smedsrud, AgriAnalyse, og Ivar Pettersen, ALO-Analyse, beskrevet hvilke utfordringer man står overfor for å øke norskandelen fra dagens situasjon, der den fluktuerer fra år til år mellom 40 og 80 prosent, til et mål på over 90 prosent.
Ut frå agronomisk og klimatisk tilhøve er det eit potensial for betydeleg større produksjon av erter og åkerbønner i dei norske kornområda. Rapporten identifiserer og drøftar viktige flaskehalsar gjennom verdikjeda for å realisere auka produksjon og bruk av erter og åkerbønner i Noreg. Moglegheiter og tiltak som kan legge til rette for større produksjon av åkerbønner og erter, med ei effektiv og rasjonell verdikjede for å handtere råvarene vert òg diskutert. Hovudvekta i analysen er på verdikjeda for fôr, men også erter og åkerbønner retta mot humant konsum er drøfta. Arbeidet er finansiert av Klima- og miljøprogrammet til Landbruksdirektoratet.
Vestfold og Telemark er et fylke med et betydelig og allsidig landbruk, som rommer alle Norges produksjoner, med spenn fra høyfjellsområder til noen av de beste arealene i landet ved kysten. Dette legger grunnlaget for produksjon av alle norsk jordbruks viktige produkter, og tilhørende næringsmiddelindustri. I denne rapporten har vi sett på dagens situasjon, samt utviklingstrekkene i det nye fylket relativt til den nasjonale utviklingen i norsk produksjon. Vi har sett på trender innen blant annet bruksstruktur, areal og arealbruk, avlinger, dyretall, sysselsetting og omsetning.
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Matprat - Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Hensikten er å beskrive bakgrunnen for de ulike støtteordningene, fordeling av ressursbruk for ulike støtteordninger og hvordan støttesystemet er innrettet for å nå ulike formål innenfor jordbrukspolitikken.
Notatet er skrevet på oppdrag fra Felleskjøpet for å få et nullscenario for utviklingen av norsk landbruk basert på historiske trender. Bruksavgangen har vært relativt stabil i flere tiår, samtidig som arealet i drift bare har hatt en mindre nedgang. Denne framskrivningen til 2030 basert på standard prognosemodell i excel, viser at utviklingen trolig vil fortsette med fall i antall bruk til ca. 30 000, men med kun mindre nedgang i totalareal.
Notatet er en litteraturgjennomgang av forskningsarbeider om lagring av karbon i beitemark i Norge. Det viser at beitelagsområdene i Oppdal, som utgjør i overkant av 1 million dekar, har et potensial for fangst av karbon på ca. 85 800 tonn karbon per år. Omregnet tilsvarer dette om lag 315 000 tonn CO2-ekvivalenter årlig i området. Dersom man tenker seg at fangst og lagring av klimagasser i beitemark kan inngå i klimaregnskapet med en positiv effekt, og man kan tenke seg en ordning med negativ CO2-avgift i tilfeller hvor virksomheter bidrar til fangst og lagring av karbon, kan det være mulig å finansiere tiltak for å øke beitebruk i områder av landet der antall beitedyr går ned og beitetrykket er for lavt til å holde landskapet åpent.
Notatet gir eit kort oversyn over nokre hovudtrekk ved det norske handelsregimet for landbruksvarer, samt utvalde handelstal for landbruksvarehandelen til Noreg. Det er òg ein liten gjennomgang av landbruksvarehandelen mellom Noreg og Storbritannia.
Denne rapporten er et sammendrag av en analyse gjennomført av AgriAnalyse og Handelshøyskolen BI om markedsreguleringen for egg og kjøtt i Norge. Prosjektet er bestilt av Nortura.