Publikasjoner

Grøntproduksjonen i Nord-Norge har gått tilbake over de siste tiårene. Denne rapporten beskriver utviklingen, dagens situasjon, og foreslår tiltak til hva som kan gjøres for å snu utviklingen. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Nordnorsk Landbruksråd og finansiert av statsforvalterne i Nordland og Troms og Finnmark.

Noen av målene i landbrukspolitikken er at det skal være landbruk over hele landet, at arealet skal holdes i hevd og at selvforsyningsgraden av jordbruksvarer basert på norske ressurser skal økes til minimum 50 prosent. I Troms og Finnmark har det blitt færre bønder, areal har gått ut av produksjon og det er underdekning av kjøtt i markedet. For å snu den negative trenden, har forfatterne av rapporten kommet med forslag til en egen Nord-Norgesatsning i form av økte midler til investeringer, til beitebruk og til økning i distriktstilskuddet for kjøtt og melk i Troms og Finnmark. De viktigste endringene i Fra tall til tiltak – landbruk i T&F korrigert versjon, er knyttet til distriktstilskudd melk og til investeringer i overgang fra båsfjøs til løsdrift for dem som ennå ikke har lagt om.

Økologisk landbruk har de siste årene hatt en negativ utvikling i Norge. Flere økologiske bønder har gitt seg enn det har kommet til nye. Samtidig har det vært en økning i omsetningen av økologiske matvarer de siste årene. De økologiske melkebøndene er like effektive som konvensjonelle melkebønder, men økologiske melkebønder har større risiko i produksjonen enn konvensjonelle melkebønder. Det er krevende i oppstartsperioden, før bonden får solgt melka som økologisk, samtidig som tilskudd til omlegging har gått markant ned. Det er også utfordringer knyttet til avlingssvikt. Økt omleggingstilskudd og et grovfôrtilskudd, kan bidra til at flere bønder vil drive økologisk melkeproduksjon.

Partnerskapet for norsk matkorn og planteproteiner er et bredt samarbeid mellom parter i hele verdikjeden for korn og kornvarer i Norge med sikte på økt norskandel for matkornforsyningen. I dette notatet har Chr. Anton Smedsrud, AgriAnalyse, og Ivar Pettersen, ALO-Analyse, beskrevet hvilke utfordringer man står overfor for å øke norskandelen fra dagens situasjon, der den fluktuerer fra år til år mellom 40 og 80 prosent, til et mål på over 90 prosent.

Ut frå agronomisk og klimatisk tilhøve er det eit potensial for betydeleg større produksjon av erter og åkerbønner i dei norske kornområda. Rapporten identifiserer og drøftar viktige flaskehalsar gjennom verdikjeda for å realisere auka produksjon og bruk av erter og åkerbønner i Noreg. Moglegheiter og tiltak som kan legge til rette for større produksjon av åkerbønner og erter, med ei effektiv og rasjonell verdikjede for å handtere råvarene vert òg diskutert. Hovudvekta i analysen er på verdikjeda for fôr, men også erter og åkerbønner retta mot humant konsum er drøfta. Arbeidet er finansiert av Klima- og miljøprogrammet til Landbruksdirektoratet.

Vestfold og Telemark er et fylke med et betydelig og allsidig landbruk, som rommer alle Norges produksjoner, med spenn fra høyfjellsområder til noen av de beste arealene i landet ved kysten. Dette legger grunnlaget for produksjon av alle norsk jordbruks viktige produkter, og tilhørende næringsmiddelindustri. I denne rapporten har vi sett på dagens situasjon, samt utviklingstrekkene i det nye fylket relativt til den nasjonale utviklingen i norsk produksjon. Vi har sett på trender innen blant annet bruksstruktur, areal og arealbruk, avlinger, dyretall, sysselsetting og omsetning.

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Matprat - Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Hensikten er å beskrive bakgrunnen for de ulike støtteordningene, fordeling av ressursbruk for ulike støtteordninger og hvordan støttesystemet er innrettet for å nå ulike formål innenfor jordbrukspolitikken.

Notatet er skrevet på oppdrag fra Felleskjøpet for å få et nullscenario for utviklingen av norsk landbruk basert på historiske trender. Bruksavgangen har vært relativt stabil i flere tiår, samtidig som arealet i drift bare har hatt en mindre nedgang. Denne framskrivningen til 2030 basert på standard prognosemodell i excel, viser at utviklingen trolig vil fortsette med fall i antall bruk til ca. 30 000, men med kun mindre nedgang i totalareal.