AgriAnalyse har utarbeidet en rekke publikasjoner i form av notater og rapporter. Det er også anledning til å bestille papirutgaver av utgivelsene. Papirutgavene kan bestilles ved å henvende seg til AgriAnalyse via e-post eller telefon.
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Matprat - Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Hensikten er å beskrive bakgrunnen for de ulike støtteordningene, fordeling av ressursbruk for ulike støtteordninger og hvordan støttesystemet er innrettet for å nå ulike formål innenfor jordbrukspolitikken.
Notatet er skrevet på oppdrag fra Felleskjøpet for å få et nullscenario for utviklingen av norsk landbruk basert på historiske trender. Bruksavgangen har vært relativt stabil i flere tiår, samtidig som arealet i drift bare har hatt en mindre nedgang. Denne framskrivningen til 2030 basert på standard prognosemodell i excel, viser at utviklingen trolig vil fortsette med fall i antall bruk til ca. 30 000, men med kun mindre nedgang i totalareal.
Notatet er en litteraturgjennomgang av forskningsarbeider om lagring av karbon i beitemark i Norge. Det viser at beitelagsområdene i Oppdal, som utgjør i overkant av 1 million dekar, har et potensial for fangst av karbon på ca. 85 800 tonn karbon per år. Omregnet tilsvarer dette om lag 315 000 tonn CO2-ekvivalenter årlig i området. Dersom man tenker seg at fangst og lagring av klimagasser i beitemark kan inngå i klimaregnskapet med en positiv effekt, og man kan tenke seg en ordning med negativ CO2-avgift i tilfeller hvor virksomheter bidrar til fangst og lagring av karbon, kan det være mulig å finansiere tiltak for å øke beitebruk i områder av landet der antall beitedyr går ned og beitetrykket er for lavt til å holde landskapet åpent.
Notatet gir eit kort oversyn over nokre hovudtrekk ved det norske handelsregimet for landbruksvarer, samt utvalde handelstal for landbruksvarehandelen til Noreg. Det er òg ein liten gjennomgang av landbruksvarehandelen mellom Noreg og Storbritannia.
Denne rapporten er et sammendrag av en analyse gjennomført av AgriAnalyse og Handelshøyskolen BI om markedsreguleringen for egg og kjøtt i Norge. Prosjektet er bestilt av Nortura.
EU har store ambisjoner for hva de vil oppnå med landbrukspolitikken, og de leter etter instrumenter som skal sikre en bedre måloppnåelse. EUs samlede utslipp skal reduseres med 55 prosent innen 2030, og European Green Deal har to understrategier som omfatter landbrukets bidrag for å nå målene; Farm to Fork og Biodiversitetsstrategien. I rapporten beskrives reaksjonene som ulike NGOer i EU har til den nye politikken. Oppdragsgiver er Nei til EU.
Det vil være nødvendig med store investeringer i jordbruket for å redusere utslipp av klimagasser fram mot 2030. Jordbruket har i en avtale med Regjeringen, forpliktet seg til å redusere sine utslipp tilsvarende 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030. AgriAnalyse har på oppdrag fra Landbruksdirektoratet og i samarbeid med Norges Bondelag, utredet en modell der den enkelte gårdbruker setter av penger i et fond for investeringer i klimatiltak. I den foreslåtte modellen får gårdbrukeren redusert skatt på de avsatte midlene når de investeres i godkjente klimatiltak. Spørreundersøkelser og samtaler med gårdbrukere viser at det er stor interesse for å bidra til reduksjon av klimautslipp gjennom en slik fondsordning.