I takt med nedbygging av norsk treforedlingsindustri har eksporten økt for tømmer, massevirke og flis. Eksport av papir, papirmasse og papp har falt med 3 prosent fra 2000 til 2020, mens eksport av rundtømmer har økt med i overkant av 200 prosent fra år 2000 til 2020. Eksport av ved til fyring har økt med i overkant av 400 prosent i samme periode. Figuren er hentet fra Landbruksbarometeret 2023.
I 2022 var det i alt 182 400 landbrukseiendommer i Norge. Blant disse var det 20 prosent som har egen jordbruksbedrift, mens 70 prosent hadde jordbruksareal som var bortleid eller ute av drift. 10 prosent av landbrukseiendommene hadde ikke jordbruksareal.
Figuren viser at i 2022 var 8,3 prosent av EUs befolkning ikke hadde råd til å spise kjøtt, fisk eller tilsvarende vegetarmåltid annen hver dag. Denne andelen gikk opp fra 7,3 prosent i 2021. De høyeste andelen finner vi i Romania og Bulgaria, der over 20 prosent ikke har råd, mens i Luxembourg, Kypros og Irland er andelen under 2 prosent. I Norge var det ifølge tall fra SSB 2,3 prosent som oppga i levekårsundersøkelsen at de ikke har råd til å spise kjøtt og fisk annenhver dag, denne andelen gikk ned fra 2,4 i 2021.
BPI er en priskostnadsindeks for jordbruket som anslår priskostnadsutviklingen løpende på månedlig basis. BPI tar for seg jordbrukets ikke-varige produksjonsmidler, og nyeste BPI-tall for juli 2023 er nå tilgjengelig.
I 2022 ble det i følge tall fra KOSTRA, omdisponert 3 584 dekar dyrka jord, opp fra 3 092 dekar i 2021, og over Stortingets vedtatte jordvernmål fra 2021 på 3 000 dekar i året. De største andelene ble omdisponert til samferdsel (33 prosent) og boligbebyggelse (18 prosent). En ny jordvernstrategi ble lagt fram i juni i år, med et nytt mål om maksimalt 2000 dekar omdisponert dyrka jord per år.
BPI er en priskostnadsindeks for jordbruket som anslår priskostnadsutviklingen løpende på månedlig basis. BPI tar for seg jordbrukets ikke-varige produksjonsmidler, og nyeste BPI-tall for juni 2023 er nå tilgjengelig.