Nyhetsarkiv

Ukas figur viser naturindeksen for åpent lavland og utviklingen fra 1990 til 2019. Naturindeksen angir økosystemets tilstand og er et gjennomsnitt av de skalerte verdiene for et stort utvalg indikatorer. Naturindeksen har en verdi mellom 0 (svært dårlig tilstand) og 1 (referansetilstand). Naturindeksen for åpent lavland i Norge viser en negativ utviklingstrend. Åpent lavland inneholder sjeldne naturtyper og arter, og finnes i områder med lite trær og busker under skoggrensa, oftest skapt av mennesker gjennom langvarig bruk med beitedyr, slått og brenning i utmarka. Utviklingen har vært negativ siden 1990, og indeksverdien var 0,44 i 2019. Mer intensive driftsformer i jordbruket har ført til at utviklingen har gått raskere enn tidligere. Mindre beite og opphør av slått har bidratt til at store arealer har grodd igjen.

Foreløpige tall fra Landbruksdirektoratet viste en økning i både antall dekar med kornproduksjon og antall foretak med kornproduksjon fra 2019 til 2020. Etter flere år med nedgang økte kornarealene med 66 512 dekar i 2020. Også antall foretak med kornproduksjon økte. Kornarealen økte mest i Viken fylke (31 396 dekar) og Innlandet (20 656 dekar). Samtidig gikk antall dekar med grovfôr ned i begge fylkene.

Ukas figur viser import og eksport av kjøtt og kjøttvarer fra uke til uke, fra uke 2, 2018 og fram til og med uke 42, 2020. Import av kjøtt har økt som følge av fall i grensehandelen. Etterspørsel og dermed også produksjon av melk har økt, noe som har ført til at færre kuer slaktes.

Heltidsbønder defineres som de som har 90 prosent eller mer av inntekten sin fra jordbruk. I 2018 var andelen heltidsbønder i Norge 12 prosent. De tre nordligste fylkene har størst andeler heltidsbønder (20 - 21%), foran Rogaland med 17 prosent. Oslo og Akershus, og Buskerud har de laveste andelen der bare 5 prosent er heltidsbønder.

Ukas figur viser utviklingen i de totale klimagassutslipp og utslipp fra jordbruk i EU og Norge i perioden 1990 til 2016 (utenom LULUCF og internasjonal transport), i millioner tonn CO2-ekvivalenter. EU står for 10 prosent av klimagassutslippene i verden, mens Norges utslipp utgjør 0,06 prosent. Totale klimagassutslipp i EU har gått ned med 24 prosent fra 1990 til 2016, mens totale utslipp i Norge har økt med 4 prosent i samme periode. Jordbruksutslippene har i EU gått ned med 20 prosent og i Norge med 5 prosent. I dag står jordbrukssektoren for 8 prosent av totale norske utslipp og 12 prosent av totale utslipp i EU.

Figuren viser utviklingen av årlig tilvekst og stående kubikkmasse. Ifølge statistikken Landsskogtakseringen har den stående kubikkmassen økt, og de siste ti årene har det blitt 16 prosent mer skog.På det produktive skogarealet har det vært en samlet økning i tømmervolum på 14 prosent fra perioden 2006-2010 til perioden 2015-2019. Tilveksten har avtatt de siste årene og økningen i kubikkmasse har flatet ut. I perioden 2015-2019 var den årlige tilveksten i produktiv skog 22,1 millioner kubikkmeter. Til sammen står 866 millioner kubikkmeter tømmer på det produktive skogarealet hvor det kan drives skogbruk, som er en økning på litt over 1 million kubikkmeter fra året før.