BPI er en priskostnadsindeks for jordbruket som anslår priskostnadsutviklingen løpende på månedlig basis. BPI tar for seg jordbrukets ikke-varige produksjonsmidler, og nyeste BPI-tall for november 2023 er nå tilgjengelig.
Figuren viser utviklingen i antall jordbruksbedrifter med seter eller del i en seter (fellesseter), og antall setrer i drift. I 2005 var det 2 017 jordbruksbedrifter som hadde seter eller del i seter. Fra 2005 fikk setrene i drift RMP tilskudd. Det året var det 1 403 setrer som fikk tilskudd mens det i 2022 var 742 setrer som fikk tilskudd. Tallene er fra Regionalt miljøprogram, Landbruksdirektoratet og er hentet fra ssb.no. Seterdrift omfatter seter med minst 4 ukers melkeproduksjon i løpet av sommeren. Seterdriften kan foregå både på egen seter eller på en fellesseter.
BPI er en priskostnadsindeks for jordbruket som anslår priskostnadsutviklingen løpende på månedlig basis. BPI tar for seg jordbrukets ikke-varige produksjonsmidler, og nyeste BPI-tall for oktober 2023 er nå tilgjengelig.
Ukas figur viser antall vinterfora sauer, antall lam levert til slakt og antall lam per søye levert til slakt i perioden 2010 - 2023. Det er færre vinterfora sau, og det er færre lam per søye som er levert til slakt. Det er færre søyer som gir færre lam, men det ser ut som noen venter med å sende lammet til slakt. Tallene for levert slakt er til og med uke 43. Vi vet ikke hvor mange som venter med å levere og hvor mange som har levert alle sammen med tanke på at de har planer om å slutte. Trenden er at det blir færre sau, og dermed også færre slakteklare lam over tid. Selv om fall i antall lam til slakt er lavere enn for antall søyer, er trenden klar. Det blir mindre lam til fårikål middager og pinnekjøtt til jul.
I prosjektet «Barrierer og suksesskriterier for norske gårds- og viltslakterier» som er finansiert over nasjonale tilretteleggingsmidler, belyser AgriAnalyse mulighetene og flaskehalsene som virksomheter i den lokale kjøtt- og viltnæringen støter på i dag, og hvilke behov som bør dekkes for å legge til rette for videre utvikling av næringen. De første resultatene fra prosjektet blir presentert den 22. november, på webinaret «Viltkjøt – stort utviklingspotensiale», som arrangeres av Norsk hjortesenter. Her kan du også få høre flere gode innlegg om mulighetene i norsk viltkjøttnæring. Klikk på lenken for påmelding (gratis).
Figuren viser hvor stor andel av skogeiendommer det er i hvert fylke, og hvor store andeler av de produktive skogarealene hvert fylke har. Figuren viser at Innlandet er det største skogfylke med 27 prosent av skogarealene, men bare 16 prosent av skogeiendommene. Oslo og Viken har 16 prosent av skogarealene og Trøndelag har 15 prosent. Vestland fylke skiller seg ut med 7 prosent av skogsarealene mens vi finner 14 prosent av skogeiendommene i fylket. Til sammen var det 126 125 skogeiendommer i 2022 med til sammen 69 939 361 dekar produktivt skogareal.