Bøndenes investeringer har økt fra 1959 til i dag. Fram til år midten på 1990-tallet investerte bønder om lag like mye i bygningsmasse som i maskiner, men fra år 2000 har bøndene investert mer i bygningsmasse og innendørs mekanisering, og i økende grad gått over på å lease traktorer og maskiner. Det gir en viss risikoavlastning å lease utstyr, og bonden slipper å binde opp mye kapital over tid.
BPI er en priskostnadsindeks for jordbruket som anslår priskostnadsutviklingen løpende på månedlig basis. BPI tar for seg jordbrukets ikke-varige produksjonsmidler, og nyeste BPI-tall for april 2023 er nå tilgjengelig.
AgriAnalyse inviterer til frokostseminar ifm rapportlansering fredag 26. mai kl.08:00-0945, i Kronsalen på Sentralen. Adr: Øvre Slottsgate 3. Deltakelse krever påmelding, og kan registreres her:
I 2022 var til sammen 4,7 prosent av jordbruksarealet i Norge godkjent økologisk areal eller karensareal. Etter at de økologiske arealene og andelen med økologisk og karensareal økte fram til 2010 og 2011 har det vært en klar nedgang. I 2010 var andelen oppe i 5,7 prosent, mens de økologiske arealene var størst i 2011. Frå 2011 til 2022 har de godkjente økologiske arealene gått ned med 18 prosent.
I forbindelse med framleggelsen av Landbruksbarometeret 2023, anbefaler Chr. Anton Smedshaug i AgriAnalyse en "melkemilliard" for å sikre overgang fra bås- til løsdrift for flest mulig. Særlig utsatt er Vestlandet, M og R, Innlandet og Agder, samt Troms. Klassekampen skriver mer om dette og om Landbruksbarometeret.
Onsdag 3. mai klokken 08:00 legges resultatene fra Landbruksbarometeret 2023 fram i Landbrukets Hus/ Hollendergata 5, Oslo. Landbruksbarometeret tar temperaturen på norsk landbruk, og gir oss en pekepinn på hvordan situasjonen er. Dette er første barometer etter pandemien, og etter at krigen i Ukraina brøt ut og førte med seg usikkerhet og store kostnadsøkninger.