2019 innledes i dag fra AgriAnalyse med en artikkel om industriens svake utvikling i Norge . Det burde være mulig å samles om et mål på at industrien skulle representere 10 % av norsk verdiskaping (BNP). Dessverre går det stadig gal vei og vi er blitt et oljeland med industri framfor å være et industriland med olje.
De samfunnsøkonomiske indikatorene viser en todeling i ulvesonen, mellom Hedmark på den ene siden og Østfold, Akershus og Oslo på den andre siden. Hedmark skårer dårlig på indikatorer for befolkningsutvikling, investeringer i landbruket, sysselsetting, omsetning av eiendommer og andel bebodde landbrukseiendommer.
Vi er mer avhengig av olje- og gasseksport enn før. Tradisjonelle varer utgjør mindre andel av total vare- og tjenesteeksport i 2018 enn i 1978. I 1998 utgjorde tradisjonelle varer 40 prosent av eksportverdien, nå er andelen nede i 26 prosent.
Den 13. desember kunne ein lese i Nationen at EU vil ha nye forhandlingar om Protokoll 3 tilknytt EØS-avtala. Protokoll 3 gjeld definerte industrielt tilverka landbruksvarer. Varene inngår i den frie vareflyten, men med utjamning av råvareprisforskjellen mellom land (RÅK-ordninga).
I gjennomsnitt gikk jordbruksarealet i Norge tilbake med 3 prosent i perioden 2008–2017. Det er store forskjeller mellom fylkene. Noen har økt jordbruksarealet, og noen har mistet langt mer enn gjennomsnittet. Sjekk hvordan utviklingen har vært i ditt fylke!
Antall mordyr i storfeholdet i Norge økte med rundt 1000 dyr fra 2008 til 2017. Mens antall melkekyr har falt med rundt 29 000, har antall ammekyr økt med drøyt 30 000. Figuren viser hvordan endringen i antall mordyr fordeler seg på fylkene. Med mordyr menes melkekyr og ammekyr som har kalvet iløpet av de siste 15 månedene.