Nyhetsarkiv

Norsk jordbruksareal er redusert med dryge 400 000 dekar siste 15 åra. Ser ein utviklinga etter sonene for arealtilskot, er kornarealet på Austlandet i sone 1 og 3 redusert med 343 000 dekar, medan grasarealet har auka med 216 000 dekar her. I dei tradisjonelle grasområda i sonene 5 (a og b), 6 og 7 er grasarealet redusert med 152 000 dekar i perioden. Samstundes med arealendringar har det vore endringar i storfehaldet. Talet på mjølkekyr i landet er redusert med 53 000 i perioden, medan talet på ammekyr har auka med 45 000, ein reduksjon på 8 000 mordyr. Ser ein på mordyr storfe har veksten i ammekyr vore høgare enn avgangen av mjølkekyr i sone 1, 3 og 5A. Det gir ein netto vekst i talet på mordyr her. I sonene 2, 4, 5B, 6 og 7 derimot, har avgangen av mjølkekyr vore større enn veksten i ammekyr, som gir ein netto reduksjon i talet på mordyr.

Figuren viser hvordan BNP har endret seg fra første til andre kvartal i år i utvalgte land i EU, samt USA og Canada. For Norge er tallene fra mai, og viser endringen sammenlignet med samme periode i fjor. Alle land har opplevd en nedgang i denne perioden.

I Norge har vi hatt en nedgang i andel økologisk jorcbruksareal de siste årene, og i 2019 var bare 4,2 prosent av jordbruksarealet i landet økologisk (413 269 dekar) i følge tall fra Debio. I Svergie har utvikling gått en annen vei og i 2019 var 20,4 prosent av jordbruksarealene økologisk sertifisert. Dette utgjør over 6,1 millioner dekar. Sverige har et nasjonalt mål om at 30 prosent av produksjonsarealet skal være økologisk innen 2030.

Mer enn 28 000 dekar ble godkjent for nydyrking i 2019, og dette utgjør en økning fra året før på 13,2 prosent. Størst var nydyrkingsarealet i Trøndelag, Hedmark og Møre og Romsdal. I samme periode ble 8 157 dekar omdisponert til andre formål enn landbruk. Det betyr at det var en netto tilvekst på nær 20 000 dekar i jordbruksarealet i 2019 på dersom alle søknadene følges opp av faktisk nydyrking.

I 2019 ble det omdisponert 3 600 dekar dyrka jord og 4 500 dyrkbar jord til andre formål enn landbruk. Mens det ble omdisponert omtrent like mye dyrka jord som i fo2019, ble omdisponert dyrkbar jord i dekar nesten halvert fra 2018 til 2019. Totalt ble det omdisponert mest til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, og til forsvaret (om lag 2000 dekar til hvert formål). Det er kommunene som vedtar planer om at arealet skal brukes til annet enn landbruk.

Som en følge av nedstengningen i forbindelse med koronapandemien ble mange foretak rammet av en betydelig omsetningssvikt i mars og april. For å motvirke konsekvensene av dette ble det i april og mai i år utdelt store summer i kontantstøtte. Figuren viser gjennomsnittlig beløp per mottaker etter virkemiddelaktører og foretakets hovednæring, i 1000 kroner (tall fra SSB). Mottakerne av kontantstøtte fordeler seg på helt andre næringer enn de ordinære virkemidlene innen næringspolitikken. De fleste av mottakerne er i gruppene «annen tjenesteyting», som frisører og annen skjønnhetspleie, og i næringsgruppene «varehandel» og «reiseliv». Men det er foretak i olje og gassnæringen, vannforsyning og renovasjon, og fiskeri og havbruk som får de relativt høyeste støttebeløpene.