BPI er en priskostnadsindeks for jordbruket som anslår priskostnadsutviklingen løpende på månedlig basis. BPI tar for seg jordbrukets ikke-varige produksjonsmidler, og nyeste BPI-tall for februar 2023 er nå tilgjengelig. Tallene viser at BPI har falt med 1,3 prosent fra januar til februar 2023. Tilsvarende endring for KPI, som ofte brukes som et generelt mål på inflasjon, viser en liten økning på rundt 0,4 prosent
Det er en tydelig trend i Europa at gårdsbrukene blir færre og større, og det er et lite antall store gårder som produserer mesteparten av maten. Antall gårdsbruk i EU har gått ned med 37 prosent fra 2005 til 2020, og er nede i 9,1 millioner gårdsbruk. To tredjedeler (68 prosent) av disse brukene har under 5 ha jordbruksareal. I den andre enden av skalaen er de gårdsbrukene som har mer enn 50 ha jordbruksareal. De utgjør kun 7,5 prosent av alle gårdsbrukene i EU. Gjennomsnittsstørrelsen på gårdsbrukene i EU er på 17,4 ha, men det er kun 18 prosent av gårdsbrukene som ligger på gjennomsnittsstørrelsen. UAA er EUs betegnelse på jordbruksareal i drift, og omfatter all dyrka jord til korn, frukt, bær, grønsaker og husdyrhold, samt kjøkkenhager. Kjøkkenhager er jordbruksareal hvor det dyrkes mat som ikke skal selges, men kun ment for å brødfø familien.
BPI er en priskostnadsindeks for jordbruket som anslår priskostnadsutviklingen løpende på månedlig basis. BPI tar for seg jordbrukets ikke-varige produksjonsmidler, og nyeste BPI-tall for januar 2023 er nå tilgjengelig.
Eurostat har begynt å publisere statistikk fra strukturundersøkelsen fra 2020. Kartet viser jordbruksareal per gårdsbruk i EU og Norge. Tallene viser at gårdsbrukene er størst i Tsjekkia med 121 hektar per bruk, og minst på Malta med 1 hektar per bruk. Gjennomsnittlig størrelse i Norge ligger på nivå med Spania, ca. 25 hektar per bruk i snitt. I Norden har Norge minst areal per gårdsbruk og Danmark har størst med 79 ha per bruk.
Skogeierene hogde rekordmye tømmer i 2022. I alt ble det hogd 11,5 millioner kubikkmeter industrivirke for salg i 2022, som er en økning på 60 000 kubikkmeter fra året før. Dette er det største årlige hogstkvantumet som er registrert viser tall hentet fra SSB. Den gjennomsnittlig tømmerpris var 16 prosent høyere i 2022 enn året før. Tar vi hensyn til prisstigningen, er tømmerprisen i 2022 den høyeste siden 2007.
Importen av landbruksvarer til Noreg har auka markant siste åra målt i verdi. Noreg importerte landbruksvarer for 102,9 milliardar kroner i 2022. Det er 13,4 milliardar høgre enn i 2021 (15 %). Norsk eksport auka òg markant, med 2,5 milliardar kr (18 %) frå 2021 til 2022. EU er den største handelspartnaren til Noreg på landbruksvarer. Importen frå EU var 59 milliardar i fjor, og det utgjorde 57 % av importverdien. Den norske eksporten til EU var på 8,9 milliardar kroner, som utgjer 53 % av den norsk eksportverdien. Det norske handelsunderskotet på landbruksvarer var 86,1 milliardar i 2022. Ser ein derimot på utviklinga i handelen målt etter volum, er biletet annleis. Volumet er redusert i 2022 i høve til 2021. Nedgangen i importvolumet er på 5 %, medan eksportvolumet har gått ned 6 %. (Landbruksdirektoratet/SSB/AgriAnalyse (2022). Basert på utanrikshandelen frå SSB med varer, etter varenummer (HS)).