Søkeresultat

I 1995 vart Sverige medlem i EU, medan Noreg på si side valte å stå utanfor EU og bygje samarbeidet rundt EØS-avtala. For landbruket i Sverige betydde det at svensk jordbrukspolitikk vart underlagt Den felles landbrukspolitikken (CAP) til EU, og handelen med landbruksvarer vart ein del av den frie vareflyten innafor tollunionen. Denne rapporten drøftar utviklinga i svensk jordbruk og matindustri siste 25 åra. Strukturutvikling og produksjon i jordbruket, svensk jordbrukspolitikken i CAP, endringar i matindustrien og landbruksvarehandelen til Sverige er tematikk som vert belyst.

Kanskje det aller viktigste problemet verden står overfor, er hvordan vi kan begrense temperaturøkningen i verden i årene som kommer. I denne rapporten kan du lese om klimaarbeidet som føres både i Norge og EU. EUs planer for en ny landbrukspolitikk som vektlegger klima og miljø i sterkere grad enn før, blir også presentert. Rapporten er ført i pennen av Vilde Haarsaker og Hanne Eldby, og finansiert over internasjonale midler fra Norsk Landbrukssamvirke.

Bjørn Eidem ved Ruralis utredning og Hanne Eldby ved AgriAnalyse har skrevet en rapport som drøfter mulighetene for eksport av norske jordbruksprodukter. Det er også sett nærmere på hvilke erfaringer Sveits og Sverige har gjort med hensyn til landbruksvareeksport. Rapporten er skrevet på oppdrag av Norges Bondelag.

Rapporten tar for seg utviklingstrekk i jordbruket i Finnmark. Det er viktig å få en jevnere geografisk spredning av produksjonen innad i fylket, slik at ressursene kan utnyttes bedre i de delene av fylket der det ikke er press på jorda. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Fylkesmannen i Finnmark og Finnmark fylkeskommune.

Norsk småfenæring utgjør nå den største andelen av aktive gårdsbruk i Norge, målt i antall driftsenheter. Denne rapporten tar for seg småfenæringens verdiskaping i Norge, langs verdikjeden, fra innkjøp av driftsmidler og etablering av produksjonsenheter til industri og foredling. Videre har vi sett på arealbruk, beiting i inn- og utmark, samt klima og teknologisk utvikling.

Det er mange like utfordringer for jordbruket i Sveits og Norge. Denne rapporten går gjennom 20 år med jordbruksreformer. Målet med reformene var å få en mer bærekraftig og multifunksjonell produksjon i Sveits. Den «nye» jordbrukspolitikken blir drøftet, og sammenliknes dette med den norsk innretning på jordbrukspolitikken.

Bakgrunnen for dette notatet er å se på ringvirkninger av mulige strukturendringer i jordbruket i Oppland, og effekten av investeringsstøtten som ytes til gårdsbruk gjennom Innovasjon Norge, samt å prøve ut analyseverktøyet Panda.