Søkeresultat

I 1995 vart Sverige medlem i EU, medan Noreg på si side valte å stå utanfor EU og bygje samarbeidet rundt EØS-avtala. For landbruket i Sverige betydde det at svensk jordbrukspolitikk vart underlagt Den felles landbrukspolitikken (CAP) til EU, og handelen med landbruksvarer vart ein del av den frie vareflyten innafor tollunionen. Denne rapporten drøftar utviklinga i svensk jordbruk og matindustri siste 25 åra. Strukturutvikling og produksjon i jordbruket, svensk jordbrukspolitikken i CAP, endringar i matindustrien og landbruksvarehandelen til Sverige er tematikk som vert belyst.

Dette notatet består hovedsakelig av et utvalg figurer og tabeller som belyser geografisk utvikling i arealbruk og storfehold i perioden 2008 til 2017. Notatet ble utarbeidet og publisert underveis i arbeidet med Rapport 4-2019 "Ammeku - rask vekst, ujevn fordeling".

Det er mange like utfordringer for jordbruket i Sveits og Norge. Denne rapporten går gjennom 20 år med jordbruksreformer. Målet med reformene var å få en mer bærekraftig og multifunksjonell produksjon i Sveits. Den «nye» jordbrukspolitikken blir drøftet, og sammenliknes dette med den norsk innretning på jordbrukspolitikken.

Økt grovfôrkvalitet er viktig for å øke norskandelen i fôrrasjonen og få en bedre utnytting av norske ressurser, samtidig kan det gi redusert kraftfôrbruk og lavere metanutslipp. Rapporten undersøker hvordan melkebønder prioriterer grovfôrdyrkinga på sin gård, og ser på mulige flaskehalser og forbedringspotensial.