Utmarksbeite består både av naturbeitemark (grasmark), og beiteområder i skog og på myr. Ved å se på de 10 prosentene Norges utmarksbeiteareal, som har det beste beitet, dvs. om lag 30 millioner dekar kan vi få en indikasjon på potensial.
Basert på tall for lagring av karbon i naturbeitemark i Sverige, gir dette en potensiell karbonlagring i beitemark i Norge på denne marka på 0,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år, dvs. det tilsvarer om lag en tredjedel av de årlige utslippene fra drøvtyggerne
Vi vet for lite om hvor mye karbon som lagres i utmarksbeite i Norge, og det er behov for mer kunnskap om sammenhenger mellom karbonlager, beiting og biologisk mangfold.
