Utmarksbeite med frittgående sau er så godt som avviklet i de delene av ulvesona hvor det forekommer ulv. Resultatet er både driftsavvikling og økt hjemmebeite. Sauebeiting i ulvesona i Hedmark er om lag halvert i perioden 1999-2013. I ulvesona i Østfold, Akershus og Oslo har dyrertallet steget med økt beite på innmark og inngjerdet, gårdsnær utmark, som resultat. 
Tilgang på alternativ sysselsetting kan være avgjørende for fortsatt, men redusert drift i mer bynære områder. Økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av endringene har ikke latt seg spore på overordnet, f.eks. kommunalt, nivå. Likevel er det tydelig at situasjonen i ulvesona i Hedmark skiller seg ut ved en rekke negative trekk, ikke minst på jordbruk, som ligger langt under sammenliknbare referanseområder. Samlet sett ligger ulvesonen dårligst an på 18 av 23 undersøkte variable. Konsekvensene og omkostningene kan være store for de enkeltpersoner, familier og grendesamfunn som berøres. Sauebønder innenfor ulvesona rapporterer at ulv (og bjørn) er en viktig årsak til endring og avvikling av beitebruken.