logoer for agenda og agrianalyseDette notatet handler om verdien av norsk mat, og er en oppdatering av et arbeid som ble gjort i 2015. Verdien av norsk mat kan delvis måles i kroner og kalorier – men vi ønsket å utforske om hvorvidt norsk mat leverer verdier som går utover dette. Vi ønsket også å undersøke hvilket forhold befolkningen har til norsk mat og matproduksjon. Vår hypotese var at fem faktorer er særlig viktige for folk når de skal handle mat til seg og sin familie: at maten er trygg i betydningen uten farlige smittestoffer eller sprøytemidler, at dyrevelferden er god, at bønder og ansatte har akseptable arbeidsforhold, at prisen er riktig og at maten er mest mulig klimavennlig.

En spørreundersøkelse bekreftet at alle de fem faktorene oppleves som viktige for folk. Når de tvinges til å velge, er det trygg mat som er det aller viktigste for befolkingen. Pris kommer som nummer to på lista. Landbruket leverer goder utover ren matproduksjon, som kulturlandskap, levende bygder, matsikkerhet, ivaretakelse av tradisjoner og muligheten til å spise mat som har reist kort og som man vet mye om opphavet til. Norske råvarer danner grunnlaget for næringsmiddelindustrien i distriktene. Landbruket bidrar dermed til både sysselsetting og bosetting i distriktene.

Én viktig effekt av jordbrukspolitikken og statens bruk av midler som ikke er så mye omtalt, er at en betydelig matindustri står på skuldrene til jordbruket. Næringsmiddelindustrien, som hovedsakelig foredler jordbruksprodukter, men også sjømat, sysselsatte i 2015 nær 48 000 ansatte i hele landet. Denne industrisektoren omsatte for 205 milliarder kroner, som gjør den til den største fastlandsindustrien etter olje og tilknyttede næringer. En så omfattende næringsmiddelindustri ville ikke vært mulig uten en jordbruksproduksjon av det omfanget Norge har i dag. Til sammenligning var handelsbalansen for fastlands-Norge -203 milliarder i 2016.