Ukas figur: Sviktende etterspørsel etter lammekjøtt
Nordmenn spiser mindre lammekjøtt nå enn før. I absolutte tall viser det seg at den norsk befolkning kjøpte mindre lammekjøtt i 2016 og 2017 enn i 2015, men omtrent like mye som i 2003. I 2003 importerte Norge ca. 700 tonn lammekjøtt for å dekke etterspørselen. I 2017 måtte vi i stedet legge lammekjøttet på fryselager.
Samtidig som forbruket av lammekjøtt synker, øker det samlede forbruket av kjøtt. Forklaring på hva som skjer kan være mangfoldige, som at lammekjøttet fortrenges av rimeligere alternativer, manglende markedsføring av lammekjøtt i grill sesongen, manglende eksponering i kjøttdisken, eller redsel for sauens klimaeffekt.
Det er ikke slik at en sauebonde kan «skru av og på» produksjon av lammekjøtt ettersom etterspørselen endrer seg. Sauen går gravid i om lag 5 måneder, lammet blir født i april og skal som regel slaktes i september. Da har det gått om lag 10 måneder fra bonden besluttet hvor mange lam han skulle ha til lammet er i kjøttdisken. Mye kan skje på 10 måneder. Kravet om økt produksjon kom på et tidspunkt med underdekning, men når lammet lå i kjøttdisken var etterspørselen blitt en annen.
Prisene produsentene får har som følge av sviktende etterspørsel, stupt de to siste årene, og vil få store konsekvenser for saueholdet. I Norge har vi stort sett unngått sterk konkurranse mellom bønder, men erfaringsmessig er det de mellomstore brukene som skvises ut når inntektene faller. Småbrukene har ofte flere bein å stå på, og de store har ofte ikke et annet valg enn å fortsette å produsere. Vi kan derfor regne med at fallet i forbruk og pris har sterke struktureffekter.