Omstillingen i norsk økonomi lar vente på seg
Inntekter fra olje- og gassindustrien har gjort Norge til et særlig rikt land, men disse inntektene varer ikke evig. Oljeprisfallet i 2014 har ført til et netto underskudd for fastlands-Norge.
I 2017 eksporterte Fastlands-Norge varer for omlag 419 milliarder kroner, der prosessindustrien (herunder treforedling) står for rundt halvparten. Importen ligger imidlertid på 662 milliarder kroner. Det gir et importunderskudd for fastlands-Norge på drøye 240 milliarder kroner for 2017, eller på over halvparten av eksportverdien.
En sterk industrisektor er nødvendig for å opprettholde velstand over tid. Dette fordi grunnleggende teknologiutvikling i samfunnet er knyttet opp til industriell produksjon og utvikling. Samt at det skapes store overskudd i en godt drevet sektor som kan brukes til samfunnsinvesteringer, og sektoren har stor direkte og ikke minst indirekte sysselsettingseffekt. Industrien har videre ringvirkninger i form av utvikling og kompetanse i hele samfunnet. Dessuten er industriell vareproduksjon grunnlag for eksport som igjen gir nødvendig inntekt for å betale nødvendig import. Generelt for de største industrilandene i verden bidrar industrien med 70 prosent av eksportinntektene og opp mot 90 prosent av et lands forsknings- og utviklingskostnader.
Bioøkonomien er basert på fornybare råvarer
Norsk skogsindustri har historisk vært stor i forhold til avvirkning fra skogen, og Norge har inntil nylig importert tømmer for å ha tilstrekkelig tilgang på råvarer til egen industri og sagbruk i et omfang på ca. to millioner m3 per år. De siste årene har dette falt raskt, og vi er nå blitt nettoeksportører av et volum på om lag tre millioner m3 per år.
For tiden er det besluttet få nyinvesteringer i treindustri i Norge, mens i Finland og Sverige er det planer tilsvarende 15 millioner m3 per år for perioden 2015–2019. Behovet for revitalisering av industrien er med andre ord i ferd med å bli akutt; det gjelder trelast, industrialisert trebasert boligbygging og treforedling. Både skogens verdikjede og delvis nasjonal velstand, avhenger av at Norge lykkes i å revitalisere norsk trelast og treforedling. Det vil kreve en helhetlig politikk samt reguleringssystemer, som treffer hele produktkjeden fra innovasjon til sluttprodukt, og som ser helheten i produksjonen fra trelast til cellulose, biodrivstoff, biokull, byggestandarder med mer. Les mer om dette i vår rapport 3-2018 Rikere og renere – ny industri for velferdsstaten.