En faktabasert debatt om drøvtyggere og klima
Drøvtyggerne står for 4 % av norske klimagassutslipp, men får langt mer av oppmerksomheten i den offentlige debatten, skriver Chr. Anton Smedshaug og Vilde Haarsaker i Nationen torsdag 29. november. For å kunne få et riktig bilde av drøvtyggerens faktiske totale påvirkning på klimaet, er det også viktig å ta med seg de positive bidragene.
Karbonlagring i beitemark og jordbruksjord bokføres ikke i jordbrukssektoren i utslippsregnskapet, mens beitemarkas albedo (refleksjon av solinnstråling) ikke blir hensyntatt i det hele tatt.I tillegg må det tas bedre hensyn til metans korte levetid når man presenterer klimaeffekten av utslipp i CO2-ekvivalenter. I Norges og øvrige lands utslippsregnskap over klimagasser bokføres CO2, metan, lystgass og øvrige klimagasser hver for seg, men i presentasjon av utslipp regnes utslippene ofte om til CO2-ekvivalenter ved hjelp av GWP100-vektfaktorene – «globalt oppvarmingspotensial i et 100-årsperspektiv».
I det norske utslippsregnskapet står jordbrukssektoren for ca. 8 % av totale norske utslipp. Kilde: http://www.miljostatus.no/tema/klima/norske-klimagassutslipp/klimagassutslipp-jordbruk/
Gitt i CO2-ekvivalenter står jordbruket totalt sett for 8 % av klimaeffekten av årlige norske utslipp. Metan fra drøvtyggerne utgjør halvparten av jordbrukets utslipp, dvs 4 %. FNs klimapanel har lenge pekt på svakhetene ved å beregne klimaeffekt ved hjelp av GWP100-metodikken, da den er lite egnet til å sammenligne effekt av to så ulike klimagasser som CO2 og metan. Mens CO2 har en levetid på opptil 200 år, er metan brutt ned etter ca. 12 år i atmosfæren. Myles Allen ved universitetet i Oxford (og en av forfatterne bak FNs klimapanels 1,5 graders-rapport) har derfor nylig lansert en justering av den gjeldende vektfaktormetodikken. Denne metodikken kalles GWP* og tar bedre hensyn til at metan ikke akkumulerer i atmosfæren slik CO2 gjør. For å få et mer presist estimat på drøvtyggeres klimapåvirkning må vi derfor regne på hvordan utslippsbildet blir ved bruk GWP*-metodikken. Fordi metans klimapåvirkning i stor grad er avhengig av den løpende utslippsrate er påvirkningen i atmosfæren mindre enn de årlige utslippene, se figur under
Mens et jevnt utslipp av metan fører til en stabil konsentrasjon av metan i atmosfæren, fører et jevnt utslipp av CO2 til at CO2 akkumulerer i atmosfæren. Figuren er hentet herfra og oversatt og tilpasset av AgriAnalyse.
Kilder:
Climate metrics for ruminant livestock https://www.oxfordmartin.ox.ac.uk/downloads/reports/Climate-metrics-for-ruminant-livestock.pdf
Short-Lived Promise? The Science and Policy of Cumulative and Short-Lived Climate Pollutants https://www.oxfordmartin.ox.ac.uk/downloads/briefings/Short_Lived_Promise.pdf
A solution to the misrepresentations of CO2-equivalent emissions of short-lived climate pollutants under ambitious mitigation https://www.nature.com/articles/s41612-018-0026-8