AgriAnalyse har vært på Grønland
AgriAnalyse har nylig hjemkommet fra et oppdrag for Det grønlandske selvstyret, der vi skulle gi en vurdering av potensialet i Grønlands jordbruk. I Løpet av tidlig høst skal vi oversende våre anbefalinger til Selvstyremyndighetene.
Eivinn Fjellhammer og Christian A Smedshaug deltok på en studiereise i Sør-Grønland, som ble arrangert av Selvstyret for at vi skulle få innsikt i de naturgitte forutsetninger for landbruket på Grønland, hvordan gårdsbrukene driver jord- og husdyrhold, og ikke minst få prate med bøndene selv.
Vi startet med møter hos hjemmestyret i Nuuk før vi fløy videre til Narsarsuaq i Syd-Grønland, hvor vi reiste videre til lokale produsenter og knutepunkt.
Jordbruksarealet på Grønland er samlet i Syd-Grønland, dvs. området rundt Qaqortoq. Dette er det samme områdene som Austerbygd, hvor de norrøne bosetningene var etablert fra 986 til en gang utpå 1400-tallet, hvis valg av sted for bosetting nok ikke var tilfeldig.
Sauehold dominerer på Grønlands jordbruk, hovedsakelig i uisolerte sauefjøs, bygde på 1980- og 1990-tallet. Saueholdet består i hovedsak av Spelsau. Tidligere var det ekstensiv drift med utegang som dominerte saueholdet, men i dag holdes dyrene innendørs om vinteren. Grønland har rundt 20 000 vinterfora sau, som gir rundt 1,1 slaktet lam per søye. Selvstyremyndighetene har hatt et mål om 35 000 lam, som vil forutsette både høyere lammetall og flere mordyr.
Enkelte produsenter driver også potetproduksjon. Det er også betydelig potensial for nydyrking, slik at importavhengigheten av fôr, kan reduseres. Det er også skapt en komplett verdikjede ved et lammeslakteri, som ligger Narsaq. Slakteriet foredler i hovedsak lam, moskus og noe storfe.
Selv om Grønland forbindes med is og Arktis er det gode muligheter for matproduksjon. Isfjellene som flyter forbi gårdsbrukene gir likevel en klar beskjed om at det krever litt innsats for å få hjem mange og gode lam om høsten. Nydyrking og varme fjøs blir trolig viktig om man skal lykkes i dette unike landskapet.