Søkeresultat

Noen av målene i landbrukspolitikken er at det skal være landbruk over hele landet, at arealet skal holdes i hevd og at selvforsyningsgraden av jordbruksvarer basert på norske ressurser skal økes til minimum 50 prosent. I Troms og Finnmark har det blitt færre bønder, areal har gått ut av produksjon og det er underdekning av kjøtt i markedet. For å snu den negative trenden, har forfatterne av rapporten kommet med forslag til en egen Nord-Norgesatsning i form av økte midler til investeringer, til beitebruk og til økning i distriktstilskuddet for kjøtt og melk i Troms og Finnmark. De viktigste endringene i Fra tall til tiltak – landbruk i T&F korrigert versjon, er knyttet til distriktstilskudd melk og til investeringer i overgang fra båsfjøs til løsdrift for dem som ennå ikke har lagt om.

Økologisk landbruk har de siste årene hatt en negativ utvikling i Norge. Flere økologiske bønder har gitt seg enn det har kommet til nye. Samtidig har det vært en økning i omsetningen av økologiske matvarer de siste årene. De økologiske melkebøndene er like effektive som konvensjonelle melkebønder, men økologiske melkebønder har større risiko i produksjonen enn konvensjonelle melkebønder. Det er krevende i oppstartsperioden, før bonden får solgt melka som økologisk, samtidig som tilskudd til omlegging har gått markant ned. Det er også utfordringer knyttet til avlingssvikt. Økt omleggingstilskudd og et grovfôrtilskudd, kan bidra til at flere bønder vil drive økologisk melkeproduksjon.

Landbrukets Økoløft ble startet i 2016. Prosjektet er historisk siden det er første gang landbruksorganisasjonene har gått sammen i et forpliktende og systematisk samarbeid for å fremme økologisk landbruk i Norge. 2020 er det femte og siste året av prosjektet. AgriAnalyse har i denne rapporten samarbeidet med Landbrukets Økoløft om en evaluering av prosjektet, samt sett på mulige veier vider for Landbrukets Økoløft.