Offisiell utslippsstatistikk går kun tilbake til 1990, og i AgriAnalyses nye rapport «Metan – ny metodikk for en kortlevd klimagass», har NMBU og TINE på oppdrag fra AgriAnalyse beregnet metanutslipp fra norsk jordbruk tilbake til 1907. Metanutslippene i jordbruket stammer fra husdyrenes fordøyelse (51 % av totale jordbruksutslipp) og fra husdyrgjødsel (8 %). Nedgangen i metanutslipp skyldes i all hovedsak at antall storfe er kraftig redusert. Mens det på toppen i 1939 var nesten 1,5 millioner storfe i Norge, var antallet redusert til 870 000 i 2018. Likevel er den totale mengden melk den samme i dag som i 1939, drøyt 1,5 milliarder liter, og det produseres nesten dobbelt så mye storfekjøtt. Målrettet arbeid med avl, fôring og dyrehelse har gitt høyere melkeavdrått per dyr, høyere slaktevekt, raskere framfôringstid for å nå slaktevekt, og lite sykdom. Dette har gitt et effektivt storfehold med reduserte klimagassutslipp per produsert enhet (kg kjøtt, liter melk etc.). Samtidig har noe av effektivitetsøkningen i melkeproduksjonen kommet som følge av en økning i kraftfôrbruk, og særlig de siste årene.