Resultatene tyder på at vi kan stå foran et veiskille om vi skal ha et rimelig omfang av seterdrift også etter 2034, som er den endelige fristen for å legge om fra båsfjøs til løsdrift i fjøset på gården. Undersøkelsen viser at seterbrukerne har mindre besetninger og at færre har lagt om til løsdrift. Dermed vil mange seterbrukere stå ovenfor investeringsbeslutninger fram mot 2034, men også rundt 2024, når nye krav til kalvingsbinger og mosjon trer i kraft. For mange kan det bli et valg om å legge ned eller utvide driften, og da er det avgjørende at besetningen ikke blir for stor til å dra til seters om sommeren. I rapporten foreslås det å doble dagens setertilskudd, gi høyere tilskudd til fellessetre, samt justere kriteriene for tilskudd slik at flere kan komme inn under ordningen. Kapitalvirkemidler for investeringer på setra bør økes og seterbrukere som søker om støtte til renovering og nybygg av fjøs bør prioriteres.

Rapporten er finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.

Etter at rapporten ble lagt fram var det forberedte kommentarer ved Kjell Bruvoll fra Innovasjon Norge, Margit Fausko fra Alliansen ny landbrukspolitikk, Kjersti Hoff fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Bjørn Gimming fra Norges Bondelag.