Samtidig økte Konsumprisindeksen (KPI), som ofte brukes som et mål på den generelle inflasjonen, med moderate 0,4 prosent fra mars til april. Priskostnadsveksten i jordbruket var dermed langt høyere enn i resten av samfunnet i april i år.

 

Den markante prisveksten i april drives i all hovedsak av kraftig prisøkning på diesel og gjødsel grunnet situasjonen i Midtøsten. Krig og økt usikkerhet i regionen, med redusert produksjonskapasitet og forstyrrelser i transporten gjennom Hormuzstredet, har bidratt til høyere energi- og råvarepriser.

Kunstgjødselprisen som inngår i BPI, og som tar utgangspunkt i verdensmarkedspriser, steg kraftig, med 14 prosent i april. Dette kom etter en markant økning på 26 prosent fra februar til mars. Samlet sett innebærer dette at dersom utviklingen i verdensmarkedet hadde slått fullt ut inn i Norge, ville prisveksten fra februar til april vært på hele 44 prosent ifølge indeksen.

I Norge har utviklingen imidlertid vært betydelig mer moderat. Prisene økte her med rundt 5–6 prosent fra mars til april, etter en vekst på 5–7 prosent måneden før, ifølge Felleskjøpet Agri. Totalt gir dette en prisøkning på 10–13 prosent fra februar til april. Gjødselprisen i Norge vil bli holdt på nivået som ble fastsatt i april ut sesongen, som varer til og med juni. Etter dette vil ny pris bli satt i forhandlinger mellom Yara Norge og leverandørene som vil gjelde fra juli.

Verdensmarkedsprisen som publiseres i BPI gir derfor per i dag et bedre bilde av situasjonen i verdensmarkedene enn i Norge, og veien videre etter juni er pt. uviss.

Dieselprisen på side økte med rett i underkant av 8 prosent fra mars til april. Det midlertidige fritaket for veibruksavgift, som trådte i kraft 1. april, påvirker ikke dieselprisen i BPI, ettersom jordbruket allerede er fritatt for denne avgiften i den avgiftsfrie dieselen (ref navnet). Fra 1. mai blir det i tillegg en reduksjon i CO₂-avgiften, som isolert sett vil senke dieselprisen for jordbruket med 2,50 kroner per liter.

Situasjonen i Midtøsten ser også ut til å ha bidratt til økte kraftfôrpriser. Fra mars til april steg prisene med 1 prosent, drevet særlig av høyere internasjonale priser på protein- og fettråvarer, delvis som følge av økte kostnader til gjødsel og frakt.

 

Ser man på 12-månedersendringen, er BPI hele 10,7 prosent høyere enn i samme måned året før, mens KPI viser en lavere, men fortsatt relativt høy vekst på rundt 3,4 prosent. Tolvmånedersveksten i BPI målt i april i år er den høyeste siden høsten 2022.

Som figuren nedenfor viser så er det i all hovedsak kunstgjødsel og diesel som har bidratt til den samlede priskostnadsveksten på 12-månedsbasis. Kunstgjødsel og diesel har på tolv måneder hatt kraftig prisvekst på henholdsvis 61 og 48 prosent. Dette kan forklares av de samme forholdene som ligger bak månedsveksten for disse to innsatsfaktorene.

Strømprisen på sin side viser en også en klar vekst på 14 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, til tross for at prisene falt fra mars til april i år. Prisforskjellen skyldes blant annet at den hydrologiske situasjonen var vesentlig sterkere i fjor, med høyere fyllingsgrad i vannmagasinene enn i dagens situasjon. For mer informasjon se vannmagasinstatistikken til NVE: Magasinstatistikk - NVE.

 

Mer detaljerte tall om de underliggende innsatsfaktorene finner man her: Bondens Prisindeks. Neste publisering av mai 2026-tall er 19.juni 2026.

Hva er BPI?

Bondens Prisindeks (BPI) er en priskostnadsindeks for jordbruket som anslår priskostnadsutviklingen løpende på månedlig basis. BPI tar for seg jordbrukets ikke-varige produksjonsmidler, og siste tilgjengelige BPI-tall er for april 2026.