Den markante prisveksten i mars drives i all hovedsak av kraftig prisøkning på diesel og gjødsel grunnet situasjonen i Midtøsten. Krig og økt usikkerhet i Midtøsten, med redusert produksjonskapasitet og forstyrrelser i transporten gjennom Hormuzstredet, har bidratt til høyere energi- og råvarepriser. Diesel er enkeltfaktoren som bidro mest til den samlede prisveksten i mars med en vekst på hele 28 prosent.
Kunstgjødselprisen som i BPI er basert på verdensmarkedsprisen, hadde òg en kraftig økning på hele 26 prosent i mars i år. Dette innebærer at dersom verdensmarkedsprisen hadde fått fullt gjennomslag i Norge, ville prisveksten fra februar til mars også vært på 26 prosent. I Norge var situasjonen imidlertid en annen. Her økte prisene fra februar til mars kun med 5–7 prosent, ifølge Felleskjøpet Agri. For perioden april–juni ventes det i Norge en ytterligere prisvekst på 5–6 prosent målt fra mars. Verdensmarkedsprisen som publiseres i BPI gir derfor per nå et bedre bilde av situasjonen i verdensmarkedene enn i Norge, og veien videre etter juni er uviss.
På den andre siden bidro lavere strømpriser til å dempe den samlede prisveksten noe. Fra februar til mars så gikk dieselprisen ned med rundt 6 prosent, blant annet grunnet mildere være og dermed redusert forbruk.
Ser man på 12-månedersendringen, er BPI 8 prosent høyere enn i samme måned året før, mens KPI viser en noe lavere, men fortsatt høy vekst på rundt 5 prosent.
Som figuren nedenfor viser så er det særlig kunstgjødsel og diesel i tillegg til strøm som har bidratt til den samlede priskostnadsveksten på 12-månedsbasis. De to førstnevnte innsatsfaktorene har hatt en prisvekst på henholdsvis 43 og 27 prosent sammenlignet med mars i fjor, og dette kan forklares av de samme forholdene som ligger bak månedsveksten.
Strømprisen på sin side viser en oppgang på så mye som 28 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, til tross for at prisene falt fra februar til mars i år. Dette skyldes at prisfallet i mars i år var betydelig lavere enn prisfallet for et år siden, da man i Norge hadde en svært godt hydrologisk situasjon og høy fyllingsgrad. For mer informasjon se vannmagasinstatistikken til NVE: Magasinstatistikk - NVE.
På motsatt side, så bidrar kraftfôrprisen til å dempe den totale prisveksten på 12-månedsbasis, noe som blant annet kan knyttes til lavere priser på enkelte importerte råvarer og en styrket kronekurs.
Mer detaljerte tall om de underliggende innsatsfaktorene finner man her: Bondens Prisindeks. Neste publisering av april 2026-tall er 21.mai 2026.
Revisjoner: Delindeksen for såfrø og planter er revidert opp og tilbakeregnet til januar 2025. Bakgrunnen er revisjoner og oppdaterte tall fra Budsjettnemndas totalkalkyle. Endringene påvirker også tidligere publiserte tall for totalindeksen, der indeksnivået for 2025 er justert opp. Dette gir dog kun marginale utslag på tidligere publiserte månedsendringer i 2025, men medfører en viss oppjustering av 12-månedersveksten for alle måneder.
Hva er BPI?
Bondens Prisindeks (BPI) er en priskostnadsindeks for jordbruket som anslår priskostnadsutviklingen løpende på månedlig basis. BPI tar for seg jordbrukets ikke-varige produksjonsmidler, og siste tilgjengelige BPI-tall er for mars 2026.