Ukas figur: Mindre bruk av fyringsolje i veksthusene
Veksthusnæringen har blitt mer klimavennlig ved at de har gått over fra å bruke fossil energi (propan og fyringsolje) til å bruke elektrisitet som oppvarmingskilde.
Veksthusnæringen har blitt mer klimavennlig ved at de har gått over fra å bruke fossil energi (propan og fyringsolje) til å bruke elektrisitet som oppvarmingskilde.
Metanutslippene fra norsk jordbruk er i dag ca. –20 % lavere enn ved toppen i 1939. Offisiell utslippsstatistikk går kun tilbake til 1990, og i AgriAnalyses nye rapport «Metan – ny metodikk for en kortlevd klimagass», har NMBU og TINE beregnet metanutslipp fra norsk jordbruk tilbake til 1907. Metanutslippene i jordbruket stammer fra husdyrenes fordøyelse og fra husdyrgjødsel. Metanutslippene fra norsk jordbruk er i dag ca 20 % lavere enn beregnet ved toppen i 1939.
AgriAnalyse arrangerte et seterseminar i samarbeid med Norges Bondelag, på Landbrukets Hus den 10. februar. Vilde Haarsaker presenterte den nyeste rapporten til AgriAnalyse, Færre og større melkebruk – hva skjer med seterdrifta? Rapporten bygger på resultatene fra en spørreundersøkelse som ble sendt ut til alle landets seterbrukere i høst. Hensikten har vært å kartlegge hvilke utfordringer de gjenværende seterbrukerne opplever, gi en analyse av utviklingen og diskutere hva som skal til for å sikre aktivt seterbruk også i framtiden.
Figuren viser alle jordbruksbedrifter med seter eller del i seter (både med melkekyr og melkegeit), og antall bruke med kumelk som har seterdrift. Seterdrifta har vært i tilbakegang i takt med nedgangen i antall melkebruk. Andelen av melkebrukene som driver emd seterdrift er omtrent den samme i dag som for 70 til 80 år siden, cirka 13 prosent. Andelen var nede i 7 prosent i 1969 men har deretter tatt seg opp igjen.
Siste 15 år er kornarealet på Austlandet i sone 1 og 3 redusert med 343 000 dekar, medan grasarealet har gått opp med 216 000 dekar. Samstundes har grasarealet i dei tradisjonelle grasområda i sonene 5 (a og b), 6 og 7 gått ned med 152 000 dekar. Når kornarealet fell i kornområda, og grasarealet vert redusert i grasområda, samstundes som grasarealet aukar i kornområda, er det eit teikn på at kanaliseringspolitikken er svekka.
EU har redusert klimagassutslippene totalt sett fra 1990 og fram til 2016. De største reduksjonene er tatt innenfor energiforsyning og industri. Transport har økt noe, mens oppvarming av bolig og næringsbygg og landbruk har ikke lykkes med store reduksjoner.